Storfiskjakt i legendariske Njardarheim

Det finnes spennende fjelloverganger i Sør-Norge. Et av dem er nå på full fart tilbake til gammel storhetstid, der man i tillegg til ørret også kan komme i kontakt med en sprek nord-amerikansk innvandrer.

For en del år siden hadde jeg en skikkelig loffertur rundt i Vestheia, et fjellområde på vestsiden av Setesdalen i Aust-Agder fylke. I et høyt beliggende område kom jeg over et knippe vann der ørreten etter mange vanskelige år med forsuring nå igjen hadde tatt tilhold. Dette måtte være settefisk, og de var alle jevnstore og veide rundt 300 gram, altså ikke all verdens størrelse, så de fikk være i fred. Nå var jeg tilbake. Denne gang med et mål om å få en real sværing eller to på kroken.

På vei innover fjellet var været skiftende med en nokså kald vind fra nordvest, men i følge værmeldingen skulle det bli varmere, mindre vind og mer sol allerede neste dag. Framme ved det første vannet så det dødt ut, og den noe tvilende negative følelsen om vannet igjen var fisketomt kom snikende. Følelsen ble ikke mindre av at de første intense fisketimene ga null resultat, og det var heller ingenting som avslørte at det fantes fisk her. Men så fikk jeg en opptur, for i det jeg passerte en bekk kunne flere mindre ørreter skimtes i det de pilte nedover bekken og ut i vannet. Det betød enten at det hadde blitt gjort ytterligere utsettinger, eller så hadde det vært i alle fall en vellykket gyting siden sist. Jeg trodde mest på sistnevnte ettersom fiskene virket å være mindre enn vanlig settefiskstørrelse her inne. Men selv om troen var styrket, ble det ikke noen fisk på land.

Jeg hadde forsøkt det meste av sluker og spinnere, og var kommet til rommet i slukskrinet med ulike wobblere. I det jeg festet en liten fargesterk wobbler til slukhempen kunne jeg i sidesynet registrere noen småduvende vannringer komme ut fra en stor stein ute i vannet. Disse måtte da være forårsaket av fisk? Jeg klinte til med et kast såpass langt at wobbleren med et dunk møtte motstand i form av hardt fjell før den ploppet ned i vannet på vannringenes opphavsted. I det jeg strammet opp skjedde ting raskt. Først nærmest bulet vannspeilet utenfor steinen, deretter sprakk det i et inferno av vanndråper, etterfulgt av et enormt plask der en bronsefarget skikkelse nøkket nådeløst hardt i wobbleren. Stikket i leppa fikk den deretter til å gå rett til værs før den strammet alle muskelfibrer og dro i et eneste langt utras ut på dypt vann. Det var liten tvil om at det fortsatt levde ørret i vannet, og den var svær! Bremsen måtte skrus til, og med nerver i helspenn og hjertet i halsen pågikk en lang drakamp der sena gikk i skytteltrafikk fram og tilbake på snella. Tiden gikk til min fordel, og ørreten ble etter hvert mer medgjørlig. Snart kunne en praktfull ørret beskues på land. Vekta viste gode to kilo, og med en prangende klesdrakt som matchet vekt og lengde var det en fisk jeg sent vil glemme.

Det ble med den ørreten i dette vannet, men påfølgende dager fikk flere vann et besøk, og med godvær og optimale vakforhold ble det et storfiskeventyr man ikke opplever alt for ofte i høyfjellet, og det på et sted og i noen vann som for få år tilbake lå helt brakk.   

Praktfull storørret.

Njardarheim

Enkelte steder kommer man tilbake til. Njardarheim er et slikt sted, en diger eiendom på 810 kvadratkilometer sentralt plassert i Sirdal- og Setesdalsheiene i kommunene Bykle og Valle i Aust-Agder, Sirdal kommune i Vest-Agder og Forsand kommune i Rogaland. Her finnes idyllisk landskap med særpreg, og en attraksjon ikke mange andre fjelloverganger i Norge har, om noen. Da surt regn dalte ned utover sytti- og åtti-tallet døde de fleste ørretstammene i området ut. Utsettinger ble gjort, men forgjeves. Det endte med forsøk på å sette ut bekkerøye. Fisken trivdes så godt at den flere steder reproduserte. I dag finnes fortsatt enkelte vassdrag med innslag av stor og sprek bekkerøye.

Det finnes massevis av innbydende vassdrag der fin fisk lever.

Urørt idyll

Njardarheim domineres av tre store vannkraftmagasin, som er naturlige innfallsporter til området: Blåsjø med adkomst fra Suldal i nord, og Roskreppfjorden og Svartevatn med adkomst fra Brokke-Suleskardveien i sør. I tillegg finnes et hundretalls større og mindre fiskeførende vann og elver. Fjellfisket etter ørret var ettertraktet før forsuringen, og er på sterkt oppadgående igjen etter omfattende kalking, utsettinger og naturlig reproduksjon. Man skal ikke langt bort fra vannmagasinene før det er urørt idyll. En fornuftig plan er å ta utgangspunkt i et av magasinene, som innehar bestander av både bekkerøye og ørret. Disse er derimot ikke enkle fiskevann, verken fra land eller ved dorging fra båt eller kano. Det kan gå timevis mellom hvert napp, men fiskene finnes. Inn i magasinene renner hundretalls bekker og elver med forbindelse til vann og tjern inne på fjellet. Mange av disse, og elver, bekker og kulper i mellom, har bestander av ørret eller bekkerøye, eller begge arter. Ved å følge det rennende vannet kan man i stor grad unngå å fiske i fisketomme vann. Vannmagasinene er derimot ypperlige vannveier å ta seg frem langt inn på fjellet på. En medbrakt kano eller leid båt, kan sjøsettes ved demningene. Det muliggjør dagsmarsjer med lett oppakking inn til andre mindre vann og tjern. Likevel finnes sjanser for fisk i magasinenes innløpsos, særlig bekkerøye.

Er man heldig kan fine fangster av bekkerøye havne på land.

Ørret

Frem til utpå sytti-tallet gikk det gjetord om ørretfisket i Njardarheim. Årene som fulgte var en svart tidsepoke, der kun minner om tidligere storhet var tilbake. Nå er ørretbestandene på full fart oppover, og det finnes vann med ørret på både to og tre kilo, og pr. dags dato er ørreten i ferd med å utkonkurrere og overta bekkerøyas plass der de lever side ved side. Ørreten i området har god vekst og er oftest i prima kondisjon. I tillegg har den genetiske betingelser som gir fisk med svært fargerik koloritt. I særskilte vann, og i magasinene, finnes ørret mer rød enn brun og med mer hieroglyfiske tegninger enn prikker. En ørretmessig kuriositet som gir fisket ytterligere en dimensjon.

Herlig og stor ørret svømmer i mange vann og vassdrag.

Slukfiske er ofte mest effektivt. Det å finne viker og knekker i vannet gir gode odds for å treffe på feite ørretkubber. Fjellet er utsatt for vind, men finnes overganger med rolig og opprørt vann bør disse avfiskes grundig. Ofte patruljerer ørret langsmed overgangene jaktende på insekter som ”spyttes ut” eller ”suges inn” av vinddrevent vann. I rene ørretvann vil det ganske sikkert stå ørret ved inn- og utos, og disse er mottagelig for godbiter, gjerne en høytgående spinner eller skjesluk med god bæreflate. Under langvarige varmeperioder kan stor ørret slippe seg ut eller trekke opp i beskjedne bekker for en forfriskende dusj i mer oksygenrikt og avkjølt vann. Små spinnere, lett markfiske eller små mikrowobblere kan da være uovertrufent.

En fargerik mikrowobbler har gjort jobben.

Fiske med mark, med og uten dupp og søkke, er også effektivt, men krever aktivitet. Er det null vak, har fisken tilhold nær bunn, og fisket bør konsentreres der.

Intens vaking kan forekomme på varme dager med beskjeden vind, der insekter har gode forutsettinger for å klekke og sverme. Sesongen er kort for både insekter og ørret, så godværsperioder utnyttes maksimalt. Da bør fluestanga svinges, og det er mulig å gjøre pene fangster. I større bekker og i elver er det også mulig å dra fin ørret. Særlig små kulper og loner er attraktive standplasser for stor fisk. Forholdene er prisgitt vannføring og vanntemperatur, men på rett sted til rett tid finnes sprek kilosørret å slåss med.

Bekkerøye

Bekkerøya har forkjærlighet for rennende vann. I mindre bekker og elver er størrelsen beskjeden, men i inn- og utos til større vann og tjern kan langt større individer hugge etter det som serveres. Småfisk kan bite nesten konstant, mens større eksemplarer gjerne er mer lunefulle. Bekkerøya går oftest flere i sammen. Rundt strømførende innos ser det ut til konstant å oppholde seg fisk. De går på redskapen med dødsforakt, og det gjelder å smi mens redskapen er varm, for snart har de luktet lunta eller mistet interessen. Da er det bare å finne et nytt innos. Fenomenet er fremtredende på dagtid. Om kvelden vandrer fisken mer, og ikke sjelden står fisk av grov kaliber rett nedenfor utoset. Bekkerøye foretrekker redskap med innslag av sterke farger. Særlig fargerike spinnere kan utfiske annen redskap, spesielt i mindre kulper og loner. I større vann er sluker mellom 10 og 18 gram, gjerne med innslag av irriterende striper eller prikker, å anbefale. Fiskearten kan tas på flue, og særlig nymfer og tørrfluer med innslag av grelle farger fisker godt.

Forsøk grelle farger og aggressive mønstre etter bekkerøya.

Historisk grunn

I 1904 gjorde forretningsmannen Thorvald Meyer Heiberg flere oppkjøp og satt snart på store fjellområder. Heier hadde store vyer og var en mann forut for sin tid. Han planla utstrakt salg av fiske- og jaktkort til rike utlendinger. Heiberg bygde blant annet flere turisthytter. Verdenskrigene kvalte imidlertid Europas turisme, så under andre verdenskrig ble eiendommen solgt og overdratt nazi-regimet. Quisling døpte området for Njardarheim Veidemark. Etter krigen ble staten eier. Området hadde store uforløste kraftressurser, og det ble etter hvert igangsatt massiv vasskraftsutbygging.

Njardarheim.

Kombifiske

Roskreppfjorden, Svartevassmagasinet, Øyarvatn, Nilsebuvatn og Blåsjø er noen vann med ørret og bekkerøye. Samme gjelder for vann langs Brokke-Suleskardvegen. Ofte fin størrelse på fisken, og kilosfisk er ikke sjeldent. Virkelig flott ørret finnes i Storevatn i Taumevassdraget, Nutevatn og Krossvatnet. Stor ørret også i Blåsjø, Svartevatn, Roskreppfjorden, Øyarvatn og Nilsebu. Flere mindre vann innehar også grov ørret.

Atkomst

Fra Oslo via Dalen i Telemark og riksvei 45 til Rotemo, riksvei 9 til Rysstad og fylkesvei 987 mot Suleskard og til Ådneram.

Fra Ådneram er det fin sykkelvei inn til Svartevassmagasinet.

Fra Stavanger riksvei 45 til Sirdal. Fra Kristiansand riksvei 9 til Rysstad og videre fylkesvei 987. Fra Ådneram på asfaltert anleggsvei (bomvei) til Svartevassmagasinet. Nedkjøringsrampe for båt. Bomnøkkel ved leie av båt.
Adkomst til Rosskreppfjorden ved avkjørsel fra Brokke-Suleskardvegen (fylkesvei 987). Nedkjøringsrampe med bom for båt. Bomnøkkel ved leie av hytte.
Adkomst til Øyarvatn på vei til Heiestøl kraftstasjon. Nedkjøringsrampe for båt ved båthus.

Adkomst til Nilsebuvatn på anleggsvei (bomvei) fra Lysebotn mot Nilsebu. Bomnøkkel ved kjøp av garnkort, båtleie eller leie av Kleggjadalshytta.

Adkomst til Blåsjø på anleggsvei fra fylkesvei 622 ved Mosvatnet. Rampe for båt ved Oddatjørndammen.

Kart

Trenger du kart over beskrevet område til turen finner du det i nettbutikken vår her: Setesdal Vesthei nord 1:50 000 — fishkingnorway

Og her: Setesdal Vesthei sør 1:50 000 — fishkingnorway

Hytter

Gjennom Statskogs nettsider kan hytte bestilles. Turistforeningen har også hytter i området, og bør sjekkes ut.

Nyttige lenker

www.intaur.no (søkeord: njardarheim), www.statskog.no (søkeord: Njardarheim), www.stavanger-turistforening.no

Skitt fiske...!