Rv 504 Fiskje - ørretfiske på Jæren
Rogalands beste ørretfiske hevdes å ligge langs riksvei 504 og i omkringliggende heier på Jæren. Vil du tjuvstarte stangfiskesesongen kan du allerede i mars ha et godt fiske på vakende ørret.
Lenge hadde jeg betraktet den storvokste ørreten i et idyllisk avlangt tjern med klart vann. Fra bak en diger stein på toppen av en liten bergskrent hadde jeg panoramautsikt til en halvmeter lang ørret som patruljerte bredden på min side, og jevnlig var oppe og plukket et og annet insekt fra en blank vannoverflate.
Jeg følte jeg hadde stålkontroll på fisken, men skulle snart bli totalt ydmyket. I iveren etter å komme i kasteposisjon blottla jeg kroppen det ene sekundet for mye og ble oppdaget, og ørreten pilte umiddelbart av sted langs marbakken og ut av syne. Etter noen lange minutter kom den tilbake, men da var oppførselen totalt forandret og mistenksomhet og skyhet satt i alarmberedskap. Uansett hvorfra og hvordan jeg forsøkte å komme i kasteposisjon så ble jeg oppdaget, og uansett fra hvor jeg kastet og hva jeg enn forsøkte å lokke med, så skygget ørreten raskt unna. Det var en ørret med årelang livserfaring som nå klokelig vek unna alt som var mistenkelig og litt annerledes. Jeg holdt på nesten en time, men klarte ikke å overliste fisken denne dagen.
Men dagen senere var jeg igjen tilbake, og nå var jeg beredt og svært forsiktig der jeg ålte meg fram mot vannet. På andre kast satt den, og snart kunne jeg betrakte en vakker ørretkubbe på 1,3 kilo som lå på lyngen foran meg. Det var en lærerik erfaring, som nok en gang bekreftet at skal man journalføre store ørreter hvor enn du er i landet gjelder det ikke å bli oppdaget.
Heifiske
Rv 504 Fiskje heter sammenslutningen som hevder de har Rogalands beste ørretfiske, og de kan mye vel ha rett, for etter flere turer har det hver gang ligget et pent knippe ørretmiddager i bilen på vei hjemover. I vassdraget svømmer ørret og røye. Størrelsen varierer fra småørret til fin fisk på 400-500 gram, men også langt større individer på en til to kilo forekommer i enkelte vann. Generelt kan man si at i de store vanna langs riksveien er det tette bestander med forholdsvis småvokst ørret opp mot 300 gram, men det finnes hederlige unntak, mens vann lenger opp på heia har tynnere bestander med større fisk og høyere snittvekt. Kilosfisker er ingen umulighet.
Jæren har Nordsjøen som nærmeste nabo i vest, noe som gir betydelig utslag i værforhold, og dermed sterkt påvirker fisket. Nesten alt vær kommer vestfra, og med den blir mye fuktig luft fra havet fraktet inn over Jæren. Fuktig luft gir tåka god grobunn, og er en fiskemessig faktor å regne med, i hvert fall tidlig og sent på sesongen da temperaturforskjellene er store. Men tåkevær kan også være fiskevær. Mange vann er generelt grunne, og flere ligger nær bilvei med mye trafikk, samt det er der mesteparten av fiskingen foregår. Slike forutsettinger gjør en allerede sky ørret enda mer sky, og da særlig større fisk. Av erfaring vet de å holde seg på dypere partier, som gjerne er langt ute i vannet, så lenge det er trafikk og uro. Men mat må de ha, og mest mat finner de oftest på grunt vann nær land på sen kveld og natt da det er stille. Det kan derfor være lurt å starte fisket sent om man jakter større ørret, og ettersom et tidlig vårfiske innebærer lange perioder med mørke, bør tiden utnyttes.
I mørket er harving med mark eller flueharving med ei diger stripende flue meget effektivt, og det fungerer like bra vår som høst. Også en høytgående sluk eller en roterende spinner kan gi pene fangster.
Fargevalg bør styres ut i fra nattehimmelen. Under stjerneklar himmel bør sluken ha mørke farger på grunn av kontraster mot en lysere og skinnende bakgrunn. Ved overskyet og generelt mørke forhold bør hvite og lyse farger prioriteres, for å skape kontrast mot en mørk bakgrunn. Under tjukk tåke på dagtid, er særlig mørke fargetoner aktuelle, og man bør tenke kontraster på samme måte som ved nattfiske ettersom det meste av lys fortæres av tåka. Fisken får derfor et utsyn opp mot et hvitaktig, grovkornet lerret bestående av tåkegraut.
Fiskekortet innbefatter et snaut tjuetalls ørretvann. De fleste ligger ved riksveien, men det finnes også større og mindre vann på heia hvor beina må tas fatt. Det lever også varierte bestander av røye i de fleste vann langs riksveien. Ørreten her er stedegen og reproduserer. Området er generelt ypperlige for fluefiske, men er også barnevennlig og tilgjengelig for fiskere med nedsatt funksjonsevne.
Fiskevann
Det første vannet ved avkjøring fra E39 og inn på rv. 504 er Røyslandsvatn. Vannet er delt i to med parkeringsmuligheter og anledning til å komme seg på motsatt side. Vannet er av de større, og huser røye og ørret. Begge arter er av beskjeden størrelse, men til gjengjeld er det mye av den og lett å få på kroken. Her bør all fisk tas opp. Gode fiskeplasser i området rundt innløpet sør i vannet, langs knekker og ved parkeringsplassen midt på vannet i kveldingen.
Litlavatn er neste vann, og er som navnet tilsier forholdsvis lite og smalt. I tillegg er det grunt med steiner stikkende opp langt ut i vannet. Her bør kveld og natt tas til hjelp. I utløpet er det en strekning med sakteflytende vann med fine vak om kvelden. I motsatt ende finnes en parkeringsplass og en fin fiskeplass. Det er mulig å få ørret opp til ca. 500 gram og enkelte større.
Mellemstrandvatnet er trolig mest besøkt, og ikke uten grunn. Vannet huser voksen ørret og er nok kanskje sammen med Husavatnet og Holmavatn de generelt beste vannene langs veien. Vannet inneholder mye ørret av god kvalitet opp mot 500 gram, men det finnes alle størrelser opp til 2,5 kg. Fiskeplassen midt på vannet på veisiden blir hyppig besøkt. På vestsiden er det mer kronglete med gammel linnskog, bergskrenter og kampesteiner.
Holmavatn ligger sørvest for Storemos, rett ved Holmavatn Ungdoms- og Misjonssenter. Østsiden av vannet inngår i fiskekortsonen. Vannet har en fin bestand av ørret, og det er mulig med solide fangster av ørret mellom en halv og en kilo. Rett ved ligger Romavatn og et par andre småputter, som er temmelig overbefolket.
Kappatjønn ligner mest et skogstjern på Østlandet. Nordsiden består av fine myrtorver, mens sør- og sørvestsiden har tett vegetasjon som strekker seg utover vannspeilet. Det er forholdsvis dypt langs land og dermed også tilholdssted for ørreten døgnet rundt. Langs myrtorvene er det mer åpent og vindutsatt, og er stedet når kvelden siger på. Det å snike seg langs kantene og vippe ut en liten mark eller en liten spinner kan gi godt resultat.
Fiskeområdet innbefatter flere vann langs riksvei 504, fra E39 ved Bue og fram til Varhaug og Undheim på Jæren i Rogaland. Vann ligger som perler på en snor langs veien, men det er også mulig å ta beina fatt opp på heia, der spennende vann og tjern med ørret venter. Sonen består av 14 grunneiere i Bjerkreim, Time og Hå kommune. Totalt finnes ca. 30 km strandlinje. Mesteparten av området er lett tilgjengelig fra vei, og det er mulig å fiske fra rullestol. Det er godt skiltet og tilrettelagte parkerings- og fiskeplasser.
Fiskeinformasjon
Det er eget fiskekortsalg med dagskort, ukeskort og sesongkort. Kortsalg via Inatur.no (søkeord: 504 Fiskje).
Fiskearter
Ørret, røye
Fisketips
I forbindelse med værskifte fra tåke, yr og regn til sol og varmere vær vil det på vårparten brått kunne dukke opp et til dels godt insektliv. Stor og liten myrdøgnflue opptrer i flere vann, det samme gjelder steinfluer, og disse kan gi et spennende vårfiske med fluestanga.
Atkomst
Fra nord og sør følges E39 til avkjøring til rv. 504 ved Bue, fra Bryne rv. 505 til rv. 504 ved Litlamos. Parkeringsplasser ved alle vann langs veien.
Kart
Trenger du kart over beskrevet område til turen finner du det i nettbutikken vår her: Egersund 1:50 000 — fishkingnorway
Nyttige lenker
504fiske.no, inatur.no (søkeord 504 fiskje).
God tur, og skitt fiske..!