Jakten på Norges høyeste ørret

Ørretfiske kan by på mange utfordringer. Har du lyst på en real nøtt kan du forsøke å forbedre høyderekorden på ørret til over 1400 meter over havet.

Det var mest slump at denne turen kom i stand. En fisketur i fjellene rundt Lom og Skjåk langt nordvest i Gudbrandsdalen var under planlegging. Ved gransking av kart viste det seg at mange vann lå høyt, høyere enn vann jeg tidligere hadde besøkt. Dermed var en potensiell ny rekord innenfor rekkevidde. Gjeldende pers var en ørret tatt i et vann straks over 1530 meter over havet, som jeg anså tøff å slå. Men her lå mange vann fra 1400 til godt over 1600 meter over havet. Men er en ting å finne høye vann på et kart, en annen ting er om det lever ørret der. Uansett var konkurranseinstinktet trigget såpass at fjellområdet ble nøye studert.

Isbreer og høytliggende vann. Men fantes det fisk her?

Etter mye tid og leting kom et gjennombrudd. På Lom fjellstyres nettsider lå et dokument som viste ørretutsettinger i fjellstyrets respektive vann helt tilbake til 1995. Nå hadde jeg faktisk konkrete fakta å forholde meg til, og kunne sammenligne ørretutsettinger i ulike vann fra utsettingslisten med høyden over havet på kartet. Alt virket å ligge til rette, men hvor høyt var det mulig å fiske, og hvilket vann skulle det satses på? Pekefingeren for frem og tilbake over kartet, og øynene spratt opp og ned på utsettingslisten. De fleste høyest beliggende vanna stod oppført uten utsettinger. Det betydde ett av to, enten var det for dårlige levevilkår, eller så var det nok fisk der fra før. Tøft klima og høyden tatt i betraktning, så jeg bort fra vann uten utsettingstall. Det medførte at vann etter vann måtte droppes. Men så var det noe som fikk flakkende øyne til å bli stirrende. For blant ukjente navn var det ett jeg tidligere hadde hørt om, eller rettere sagt trodde jeg hadde kjørt på ski utpå. I mine ungdomsår var nemlig satsingen på langrenn stor, og det medførte leting etter snø også på sommerstid. Et av de mest snøsikre steder til langt ut i fellesferien var ved Juvasshytta, nettopp i området der jeg nå hadde pekefingeren, og husket jeg riktig lå dette vannet rett ved. En titt på kartet konstaterte hva jeg nesten ikke kunne tro, men Juvatn rett ved Juvasshytta lå på 1835 meter over havet, og hadde, hvis jeg skulle tro utsettingslisten, fått ørretutsettinger jevnlig med 5 års mellomrom. Da hadde vannet hver gang blitt forsynt med 400 to-åringer, et anselig antall fisk tatt i betraktning størrelsen på vannet, samt at vannet høyst trolig ikke hadde det største fiskepresset her til lands. Sannsynligvis var det levedyktige forhold for ørret, og dermed mulighet for å få fisk. Skulle jeg gruse gamle bedrifter og sette en uslåelig rekord, så måtte det være i Juvatn.

Fisketid

Det var i slutten av august og høyfjellfiskesesongen var i sitt prime time. Hittil hadde alle langtidsvarsler for Juvatn hatt regn og tåke som hovedingredienser. Men nå så det ut til å bli en ørliten åpning. Det neste døgnet skulle ha sol, sørlig flau bris og opp mot 16 grader. Skulle det være mulig å få ørret i Juvatn, måtte det være nå. Det var en for god anledning til å miste, så det gjaldt å hive seg rundt og utsette alt annet.

Juvatn med Juvassbreen i bakkant.

Hjemmesiden til Galdhøpiggens sommerskisenter informerte om at skisenteret var stengt på grunn av mildvær og mye regn, noe som betydde lite snø, og forhåpentligvis lite eller ingen is. En telefon til Juvasshytta fastslo at vannet var isfritt. Jeg var framme ved tolvtiden dagen etter, og sol, vind og temperatur var på min side. Juvatn viste seg fra godsiden værmessig, men gjaldt det også fiskemessig? Jeg formodet at det ikke var særlig vak eller annen form for liv å se på vannflaten, så slukskrinet var langt tyngre enn normalt og stappet med blant annet tunge sjøsluker opp mot 30 gram. Jeg startet med en sluk midt på vektskalaen, en svart og sølvfarget sildesluk på 15 gram. Sluken fløy gjennom lufta og ploppet i vannet med flere meter høye og mektige breskavler som bakgrunn. Det var med ærefrykt sluken fikk synke til bunns før pilkingen innover mot land startet. For hvert stopp fikk sluken bunnkontakt, før jeg igjen sveivet noen meter, samtidig som stanga ble løftet i været.

Det var med ærefrykt det første kastet ble lagt ut.

Det gikk en time. Ingen ting hadde skjedd, bortsett fra et par bunnapp som hadde redusert vekta i slukskrinet noe. Jeg hadde kommet et godt stykke mot skiheisen og tok et siste kast på denne fiskeplassen. Sluken sank til bunns, og da jeg strammet opp var det noe som umiddelbart dunket til i stanga. Et perplekst tilslag fulgte, og det var motstand nede i dypet. Ikke voldsom motstand, men nok til at adrenalinet steg godt oppunder topplokket. Et par minutter senere kunne jeg betrakte en sølvfarget ørret på drøyt 300 gram. En ny høyderekord på ørret var et faktum, og jeg hadde fått hva jeg var kommet for.

Ny høyderekord, men var det mulig å overliste et større familiemedlem?

Men mye vil ha mer, og lysten til å hilse på både faren, bestemora, oldefaren og for den saks skyld tippoldemora til denne ørreten var fortsatt stor, og dagen fremdeles ung.

Høy på ørret

Det dro seg mot sen ettermiddag. De siste timers intensive fiske hadde vært monotone og resultatløse. Sola var i ferd med å gjemme seg bak fjellet, og det var toppen en halvtime sollys igjen. Temperaturen sank med en grad i minuttet. Den tidligere blå himmelen var utover ettermiddagen blitt erstattet av mørke skyer med glimtvise biter av sol. Vinden tiltok, og egen tro på nok en fisk avtok. Jeg burde vært ytterst tilfreds, men tanken på at det garantert svømte langt større fisk her ville ikke slippe. Jeg bestemte meg for fem kast til. Kast nummer en, to og tre var som de siste hundre kastene resultatløse, men så skjedde det utrolige.

Det er mange måter å bli høy på, og her jeg stod var jeg i ferd med å bli høy på ørret. Raskt begynte jeg å hive etter pusten, hjertet startet å blodhamre og slå på maks speed og kroppen ble mer og mer skjelven her i tynnlufta opp under Norges tak. Først trodde jeg det var et bunnapp, men bunnen begynte å bevege seg, deretter forsvant metervis av sene fra snellespolen og da det kom gjentatte rykk i stangtuppen, var det liten tvil om hva som foregikk. Etter lange, hektiske minutter hadde jeg noe som måtte være optiske illusjoner, for dypt nede i det klare grønne isbrevannet kunne jeg skimte noe som måtte være konturene av en diger høyfjellsørret.

Så jeg syner, eller hadde jeg på en real ørret?

Følelser eksploderte i meg, og jeg bannet høyt og ba stille bønner om hverandre, og gikk fra fullstendig eufori til fullstendig pessimisme der jeg var sikker på sena ville ryke eller krokfestet glippe, alt i løpet av sekunder. Fisken ville hele tiden ned på dypt vann, som vel var eneste naturlig oppholdssted for ørretene i dette vannet. De heftigste utrasene avtok, og jeg ble mer trygg på krokfestet og kunne starte å pumpe fisken opp mot overflaten. Snart kom ørreten motvillig opp i dagslyset og brøt vannoverflaten for første gang, kanskje i hele sitt ville liv. Hvilken fisk det så ut til å være.

Snart brøt min motstander vannflaten, kanskje for første gang i sitt liv.

Håven ble snart senket i vannet og praktfisken kunne trekkes inn over håvrammen og løftes på land. Begge lå vi utslått på bakken og gispet etter luft. Det var en kamp, en rus og en høydare for evigheten. Snart kunne jeg i etterdønningens rus betrakte fisken fra et mer normalt perspektiv. Ørreten ble med skjelvende hender hektet på vekta, som viste solide 1620 gram,.

En 18 grams sildesluk blir liten i kjeften på en slik ørretkubbe.

Etter en rask fotosession ble fisken renset og mageinnholdet undersøkt. Det bestod utelukkende av bunndyr, for det meste små krepsdyr, så ørreten i vannet virket å ha gode matforhold. Allikevel var det litt overraskende at fiskekjøttet var så knallrødt.

Ingen ting å utsette på kjøttkvaliteten.

Et par nydelige fileter ble pakket ned i sekken, og i det jeg startet bilen minutter senere lå hele platået i et gryende regnvær.

Jeg hadde opplevd en av sesongens få vær- og fiskemessige åpninger her oppe, som hadde gitt en fin og en flott ørret. I tillegg var høyderekorden på ørret forbedret med nesten 300 høydemeter. Trolig uslåelig innenfor Norges grenser...

Jeg hadde fått mer enn jeg hadde turt å drømme om.

Høyfjellsfiske

I den høyalpine sone er det ingen sammenhengende vegetasjon, men stort sett stein og ur. I fjellvann over ca. 1300 meter er det de tøffeste og mest kuldetolerante ørretene i landet som lever, og de kan ha is og snø som tak ti måneder i året. Høyfjellet karakteriseres av lite vegetasjon, og det er et alpint landskap som dominerer med mye blankskurt fjell, stein, ur og blokkhav. Lav, mose og enkelte fjellplanter holder stand. Vannet er generelt kaldt og svært klart, men enkelte vann kan være grønnfarget av algekonsentrasjoner fra snøsmelting. I mange områder er det isfritt vann kun noen uker i året, utover i august og september. Vann og tjern er svært vind- og værutsatt, noe som gir tøffe livsvilkår. Vanskelige gyteforhold, der vinteren ofte kommer før ørreten får gytt, gir enkelte sterke årsklasser mens andre omtrent ikke eksisterer, og kan gi et eventyrfiske etter jevnstor storfisk om du fisker i et vann når en sterk årsklasse er i sin beste alder. Overbefolkete bestander er i så måte sjelden vare.

Det kan gå år mellom hver gang en ørretbestand i et høyfjellsvann har en vellykket gyting.

Fisken må spise når det er gode forhold, og bittperiodene kan da være intense med mye flott fisk på land. Enkelte insekter som stankelbein, mygg, fjærmygg, knott og russefluer (bibio) holder stand. Også et landinsekt som edderkopper trives.

Stankelbein er et av insektene som holder stand selv ved høyt beliggende fjellvann.

Høyt beliggende ørretvann krever også ofte slit og svette for å nå opp og inn til, og ørreten blir på en måte mer verdt til høyere den lever og jo mer man må slite for den, enn en ørret fisket nær bilvei. I tillegg er gjerne høyfjellsørret særs vakker, og hvert høyfjellsvann kan ha en ørretbestand med spesiell koloritt og typisk utseende.

Koloritten på høyfjellsørret kan være spektakulær flott.

Det å finne liv i et vann hvor man er usikker på om det lever ørret, eller at alt ser dødt ut, og så brått få real bøy på stanga og høylytt tikking i snella, gir også en særegen lykkefølelse.

Det å finne liv i vann og tjern i slike omgivelser er noe spesielt.

Ørretens generelle utbredelse i Norge er god i vann mellom 1300 og 1400 meter over havet, langt mindre utbredt mellom 1400 og 1500 meter over havet og den lever sjelden fra 1500 meter over havet og høyere. Mange høyfjellsvann er helt avhengig av jevnlige ørretutsettinger.

Kjekt å vite

Juvatn:

• Juvvatn ligger 1835 m.o.h.
• Trolig Norges høyestliggende ørretvann.
• Det settes ut ett- eller toårig settefisk med jevne mellomrom.
• Lom fjellstyre administrerer fisket.
• Fisk dypt, ha gode pauser og prøv tunge sluker i blå, grønne og blanke farger.
• Kan være islagt året rundt, avhengig av snømengde, kulde, lengde på vinteren og sommerværet.
• Juvbreen sneier vannets sør og vestside, og gir kald vanntemperatur.
• Juvatn er vannkilde til sommerskisenteret.
• Heis opp på Juvbreen ligger rett sør for vannet.
• Kontakt Juvasshytta for statussjekk av vannet før avreise.
• Galdhøpiggen sommerskisenter har web-kamera, som kan gi verdifull informasjon om vær og generelle forhold.
• Asfaltert bomvei opp til Juvatn, som er Norges høyest beliggende veistrekning.

Tunge sluker som fiskes aktivt rett over bunnen er gjerne effektivt i dype høyfjellsvann.

Fiskekort

Lom fjellstyre administrerer fisket for ca. 140 fiskevann, inkludert Juvatn, i Lom kommune. Fiskekort kjøpes på turiststeder, butikker og kiosker i området, eller via www.inatur.no.

Adkomst

Gjennom Gudbrandsdalen via Otta fra sør og nord, deretter rv. 15 til Lom. Fra nordvest over Strynefjell til Lom. Herfra 15 min. kjøring på fv. 55 til skiltet bomvei opp til Juvasshytta. Fra vest gjennom Luster og over Sognefjell.

Det er mange høydemeter som må forseres. Heldigvis går det bilvei opp.

Overnatting

Juvasshytta er utgangspunkt for fotturer til Galdhøpiggen, og ligger 1841 m.o.h. Overnatting på rom med 2 til 5 senger, dusj/wc på rom eller i korridor. Bestilling på e-post til: post@juvasshytta.no, eller på tlf.: 61 21 15 50. Et fiskeopphold bør kombineres med en topptur til Galdhøpiggen.

Nyttige lenker

juvasshytta.no, Galdhøpiggen sommerskisenter: gpss.no, lom-fjellstyre.no

Kart

Trenger du kart til turen over beskrevet område finner du det i nettbutikken vår her:  Jotunheimen vest 1:50 000 m/bonuskart topptur Galdhøpiggen og Fannaråk — fishkingnorway

Ta turen, og få naturopplevelser du vil huske lenge...