Høyt og lavt på Blefjell

Blefjell er for mange østlendinger en velkjent tur- og skidestinasjon. Men det finnes også mange fiskevann, der ørretbestandene og fisket har variert gjennom tidene. I dag er fiskemulighetene gode, og flott ørret svømmer i mange vann.

Det var andre uka i juli. Feriefolket var ennå milevis unna, og blinkende vann og rennende elver klukket og rislet uten skjemmende menneskelyder. Ei uke var avsatt til å utforske Blefjell mer inngående enn de mer hastepregete dagsturene jeg tidligere hadde hatt. Planen var å fiske meg oppover og deretter opp i høyereliggende strøk. Allerede etter et par kast satt den første fisken. En fin halvkilos ørret, og en slik start gir optimisme.

Etter et par dager hadde jeg fått noen flere fisker nede i dalen, men ingen som hadde snust på den magiske kilosgrensen. Nå derimot stod jeg ved et tjern høyt oppe som jeg hadde sikker informasjon om inneholdt noen reale ørretkubber. En kompis hadde tilfeldigvis kommet over vannet året før, og et par grove vak hadde gitt ham vitring av noe stort. Og noe stort hadde det blitt. For i innboksen på mobilen min lå et bilde av to svære, feite ørreter på halvannen kilo hver. Etter en intens byttehandel en fuktig fredags kveld, var et par av mine hemmeligheter ikke fullt så hemmelig lenger, men jeg hadde kartreferansene til tjernet. Spørsmålet nå var om jeg hadde blitt grundig lurt? Vannet var totalt dødt, og kast etter kast med både spinner, sluk, flue og dupp og mark var resultatløst. Enten var jeg utsatt for en meget dårlig deal, eller så var det slik det ofte kan være i typiske storfiskvann, at når storfisken ikke vil ta, så vil den bare ikke. Her jeg stod, var det en lite akseptert årsak. Selv rett etter juleribba klarer de fleste av oss ikke å motstå en lekker dessert og små fristelser uansett hvor stappet man er. Tanken var derfor bare å finne en fristende godbit ørreten ikke kunne motstå. I teorien enkelt, i praksis ikke fullt så enkelt. Alt jeg hadde drasset med meg ble forsøkt, og troen på fisk var minimal idet en liten fargerik spinner fløy gjennom lufta og ploppet i vannet. De fiskene man husker best er de man virkelig må jobbe for å få, og dette var en slik fisk, for da jeg nok en gang sveivet inn spinneren forbi ei myrtorv, dunket det nådeløst til i stanga. Her var det fisk på, stor fisk.

Ørreten, som jeg antok det var, gikk dypt og sparket fra for å komme under myrtorvene der på andre siden. Snellebremsen måtte skrus til, og redselen for senebrudd ble skrudd tilsvarende høyt. Min motstander manglet kun et par meter sene på å dra seg inn under myra, men måtte til slutt gi seg og kom etter en lang kamp sigende mot en lang utstrakt håv. En nydelig kobberfarget ørret lå snart i myra, og all tidligere fortvilelse og skepsis var blåst bort.

Kompisen hadde ord og ære i behold, for det var både stor fisk i vannet og vekta på halvannen kilo så ut til å være standard. Det ble en byttehandel jeg ikke angret på, og det siste bildet i innboksen på mobilen indikerte at det ville bli flere forhandlinger med kompisen i fremtiden.

Blefjell

For flere tiår siden var Blefjell ansett som et fiskeeldorado hvor det var mulig å dra mye og diger ørret. Så kom den sure nedbøren og tok knekken på nesten alt liv, og særlig det sentrale Blefjell ble hardt rammet. I et par tiår lå området omtrent helt brakk og det gode fisket var kun fagre minner. Men så tok ildsjeler tak, og med statlige kalkingsmidler, inntekter fra fiskekortsalg og innsats fra fylkene og lokale krefter har det lyktes å snu utviklingen. Gjennom helikopterkalking, fiskeutsettinger, undersøkelser av vannkvalitet og av fiskebestander, og sammen med mindre sur nedbør, er nå ørreten tilbake. Enkelte vann har nok også fått vel mye bistand med mye mindre fisk som resultat, men flere vann huser voksen ørret.

Fiskemulighetene veksler fra store sjøer og skogsvann med ørret og abbor, via elver og bekker til høyfjellsvann med kun ørret. Stor ørret finnes, utfordringen er å finne den, og å kroke den.

Innenfor Telemark fylke ligger store lavlandsvann som Follsjå, Mjaugesjø og Homtjønn enkelt tilgjengelig ved vei, og særlig Follsjå kan være et spennende dorgevann. Her finnes også røye av brukbar størrelse. Røye finnes også i Teksjø og Djupevatn. Lenger nord ligger mindre vann og tjern tett og lenger fra vei. Vestover, innenfor Nordstul Sameie, ved Store Blefjell, ligger Storevatn og Svartekulp. Dette er høyfjellsvann. Her er det nok av ørret, og bestanden virker i dag å være noe stor med mye ørret opp mot 500 gram.

Videre er Nørstevatn, Nordstulvatnet, Sønstevatn, Store Harvedalsvatnet, Vesle Harvedalsvatnet, Skåråtjønna, Gvammetjønn, Djupetjønn, Nørstetjønn, Midttjønn, Harpetjønn og Teksjø vann med varierte ørretbestander.

Lenger vest ligger Sandvatn og Holmevatn, et par større og enkelt tilgjengelige skogsvann ved Blefjell Camping, vest for Bletoppen på Telemarksida. Blefjell Camping har kanoutleie for fiske, og vanna passer godt som familievann. Vanna har forholdsvis store bestander med mye ørret opp mot 500 gram.

I Rollag kommune på vestsiden av Numedal, er det ørret i Sørkjevann, Øvre, Midtre og Nedre Nysetertjønn, Fekjantjønn, Steintjønn, Molteskarvtjønn, Trihynnevatn og Svartetjønn. Det er låst bomvei inn mot området, så sykkel kan være et alternativt framkostmiddel. De største fiskene skal svømme i de tre Nysetertjønna, og det er tatt ørret på over to kilo. Fekjantjønn er enkelt tilgjengelig, og huser mye og forholdsvis småfallen ørret. Trihyrnevatn og Svartvatn har brukbare ørretbestander. I førstnevnte svømmer også abbor. I Sørkjevannet lever ørretstammen som Fritjof Nansen fisket etter da han eide deler av området. Fisk opp mot halvkiloen er mest vanlig her.

Østover huser Stabekktjønn både ørret og abbor, mens Fiskeløysen, Kroktjønn, Nordre Revlivatn, Søndre Revlivatn, Åklivatn, Sløkjedalsvatn, og tjern ved Eriksbu har rene ørretbestander. Det settes årlig ut ørret, og bekker kalkes. Det er fin fisk blant annet på høyfjellet rundt Eriksbu.

Området omkring Fagerfjell-Blåberg var tidligere kjent for godt fiske. Gårdene hadde felles klekkeri i bygda og settefisken ble fraktet opp med hest. Forsuringen utover åtti-tallet rammet hardt, men kalking og fiskeutsettinger har sørget for at det nå er ørret i alle vann. Solide ørretkubber finnes i området. Flere skogstjern er enkelt tilgjengelige via bilvei, mens man må påregne svett rygg for å nå vann lengst inn på fjellet. Gode muligheter for ørretfangst i Djupvatn, Hoppestadvatnet, Mjovatnet, Sandvatnet, Holmevatn, Våtvatnet, Djupedalstjennet, Lauvhaugtjennet, Solumsetertjennet, Femtentjenn, Kroktjenn, Skjentjenna, Langevatnet, Svartekulp, Langetjenn, Fagerfjelltjenna, Ljøsbuvatna, Lomtjenna, Hølsetertjennet, Lislevatnet og Langevatn (Storevatn).

I Hoppestadvatnet, Lislevatnet, Lauvhaugtjennet og Solumsetertjenn finnes også abbor. I samme område ligger Bjørvatn, Eksundvatn, Nordre Lomtjern og Søndre Lomtjern. Alle er forholdsvis store skogsvann, som ligger lett, men usjenert til.

På det østlige Blefjell ligger de fleste ørretvann i skogsterreng og lavfjellsterreng med myrdrag. Ørret finnes i Båtvatnet, Holmevatnet, Kjørkjevatnet, Skjentjenn, Korslivatnet, Rundevatnet, Andevatnet, Steggevatnet, Hønevatnet, Østre Langevatnet, Vestre Langevatnet, Krokvatnet, Strutvatnet, Sjuvasstjenn, Størdokka, Gampedalen, Søre Sandtjenn, Nordre Sandtjenn og Beinsvatnet. Sistnevnte har også abbor.

Langvatna går blant annet for å huse brukbar fisk. Også flere mindre tjern (også navnløse) kan skjule fin ørret.

Område

Blefjell er et stort fjellområde mellom Tinnsjø og Numedal, og omfatter deler av kommunene Rollag, Flesberg og Kongsberg i gamle Buskerud fylke og Notodden og Tinn i gamle Telemark fylke. Fjellområdet består av Vesle Ble og Store Ble. Vesle Ble er et småkupert og lavereliggende fjellplatå i sørøst med glissen gran- og furuskog, slake fjellskråninger, mye myr og mange små vann. Store Ble er et høyfjellsmassiv i nordvest, der Bletoppen med sine 1342 m.o.h. rager høyest.

De fleste fiskevann befinner seg imidlertid mellom 600 og 700 meter over havet og er omgitt av barskog, som på Blefjell har sin grense på ca. 750 eter over havet. Det finnes også ørret i mange vann på høyfjellet opp mot ca. 1200 meter over havet.

Skogene er stort sett gårdsskoger med gamle seterhus og setervoller, mens høyfjellet mest er sameier. Det er mulig å kjøre bil til mange lavereliggende vann, mens vann på høyfjellet kan fordre timevis med fysisk innsats for å nå fram.

Fiskeinformasjon

Fiskearter: Ørret, røye, abbor

Fisketips: Fisket er som regel best i fra midten av mai til midten av august i de lavereliggende områder, og fra St. Hanstider og ut august høyere opp.

Fluefiske: I skogsvann og myrtjern i området er det stor insektaktivitet. Døgnfluer, vårfluer og maur, samt stankelbein, fluer, mygg, fjærmygg og knott er insekter som sørger for jevn og hyppig vakaktivitet.

Sluk og spinner: Under vakperioder tas mye ørret på skjesluker som sveives høyt i vannet. En annen giftig metode er å fiske en spinner så raskt at den ”fosser” i vannoverflaten. Ikke sjelden angriper fin ørret den flyktende spinneren. Kobber og rødt og sølv og rødt er ofte brukte farger, men også blanke sluker med innslag av blått eller grønt og svart med gult kan fiske bra. I tillegg kan spinnere med grelle farger fiske godt under ellers trege forhold.

Markfiske: Dupp og mark fisker generelt godt i skogsvanna. Over tregrensen bør man forsøke å smygfiske på vak nær land, der en liten krok med mark på kort avstand vippes ut i vakringene. Er det lite vak, vil et par, tre splitthagl som festes på sena litt over kroken presentere agnet ved bunnen der ørreten trolig har tilhold. I store vann vil en langtkastende dupp kunne presentere marken langt ut i vannet.

Storfisk: I jakten på større ørret bør man avfiske viker og rundt odder og nes i skumringen der fin ørret kommer inn for å beite på bunndyr og insekter, eller for å jakte byttefisk. Også utenfor innosene til mange bekker kan det ved høy vannføring, eller under varme sommerperioder, samles fisk av fin størrelse.

Atkomst

Rv. 40, rv. 37 og rv. 364 omringer Blefjell fra henholdsvis sør og øst, vest og nordvest. Bomveier (avgiftsbelagte) går herfra innover til det sentrale Blefjell på alle kanter. Storeblevegen og Søndre Bleveg er mye benyttet, det samme er bomveier fra Høymyr og Juvenes, samt bomvei sør for Veggli sentrum ved Felleskjøpet.

Overnatting

På høyfjellet er det overnattingsmuligheter i KOTs ubetjente turisthytter Sigridsbu ved Bletoppen (30 sengeplasser) og Eriksbu ved Åklivatna (24 sengeplasser). I lavereliggende områder finnes flere hoteller, fjellstuer og campingplasser.