Slik finner du ditt eget drømmevann!

For en ørretfisker kan vinteren være lang der man drømmer om isfrie fiskevann der ørreten vaker. Men dette er tiden for å forberede seg til sesongens turer, og mye av forberedelsene kan du gjøre nå.

Før internettets tid var man avhengig av andres anbefalinger i jakten på nye spennende fiskeområder. Nå kan man søke seg frem til massevis av nyttig informasjon foran PC-en. Men ikke alltid er det enkelt å finne det man leter etter. Det krever at man vet noe om hva man bør søke etter, og hvordan man gjør det. For det finnes ofte mye tilgjengelig informasjon, men som ofte er «gjemt» og som man aktivt må søke og lete etter for å finne.

Det er også gjennom slikt nitidig detektivarbeide du kan finne de små, bortgjemte og uoppdagete ørretperlene som de færreste vet om.

Jeg skal gjennom et reelt eksempel vise hvordan jeg fant frem til et lite «uoppdaget» tjern i Sulitjelmafjella, og hva som ventet meg da jeg tok turen dit basert på informasjonen jeg hadde funnet på Internett.

Jeg startet først å søke etter interessante områder som var på ønskelisten over steder å besøke på kartfunksjonen på Finn.no.

Jeg hadde lenge ønsket å utforske vann og tjern i Sulitjelmafjella i Nordland fylke. Jeg søkte derfor først opp Balvatnet i Saltdal som jeg hadde hørt at var et fint utgangspunkt for fisketurer i området.

Øst for dette store vannet og helt inn mot svenskegrensen lå det et godt knippe med tjern som så spennende ut.

Så var det å starte å lete etter potensielle små ørretperler i området. For å begynne et sted startet jeg med å zoome meg inn på det største vannet i det området som hadde et navn. Det store spørsmålet var om det var fisk her?

For å forsøke å finne ut av det gjorde jeg et google søk på aktuelt vann som så slik ut: «Stjernevatna + fiske».

Så var det å finkjemme søkeresultatene etter nyttig informasjon. I dette tilfellet kom det opp mye ulik informasjon. En del var blindspor, men et par var interessant å sjekke ut.

Etter litt klikking frem og tilbake hadde jeg en god formening om at vannet huset ørret, men for å få det bekreftet gikk jeg inn på nettsiden til Artskart i Artsdatabanken og gjorde et søk etter aktuelt område (www.artskart.artsdatabanken.no).

Deretter sjekket jeg om jeg kunne få en bekreftelse på om Stjernevatna var et vann som var satt opp med ørretbestand. Til min store glede hadde Stjernevatna blitt merket med en liten prikk, noe som indikerer blink, og at arten finnes der. Nå hadde jeg fått bekreftet at vannet huset en ørretbestand, og bare det var nok til at jeg hadde lyst til å ta turen.

Men jeg ønsket å utforske området videre, for å være mest mulig forberedt, og ikke minst for å forsøke å finne en navnløs uoppdaget perle i nærheten med en dokumentert ørretbestand. Jeg fortsatte derfor vekselvis å finkjemme kartet på Finn.no etter ørretvann som var satt opp med en ørretbestand i artskartet. Flere små tjern så spennende ut og ved å høyreklikke på de markerte prikkene på artskartet fikk jeg opp detaljert info om det enkelte tjern. Særlig et tjern utmerket seg der det lå på kanten av en høy åskam.

Men var dette tjernet markert med en prikk? Til enda større glede kunne jeg se at også dette tjernet hadde en dokumentert ørretbestand, og nå hadde jeg virkelig fått ferten av noe.

For å få mest og best mulig informasjon om dette tjernet vekslet jeg mellom kart og flyfoto funksjonen på Finn.no. Særlig ved å benytte flyfoto funksjonen kunne jeg virkelig se etter og studere små detaljer som kunne gi meg en pekepinn på om dette kunne være et hjem for de større ørretene.

Ved å ha flere faner oppe samtidig kunne jeg enkelt veksle mellom aktuelle nettsider på jakt etter matnyttig informasjon.

Både i dette konkrete tilfellet, og generelt, for å finne ut om det er levelige og gode forhold for ørret, er finkjemming av kartets blå steker, som indikerer bekkenes krumspring et godt utgangspunkt.

Mange vann er nemlig ikke markert i Artskartet med ørretbestander, men det er dermed ikke sagt at det ikke finnes ørret der. Det er bare ikke dokumentert. For å finne slike mindre udokumenterte tjern bør du i hovedsak ha som utgangspunkt å plukke ut et vann du vet huser ørret, og følge bekker opp- og nedstrøms dette vannet. Da er det større sjanse for å treffe blink. For ørret søker ofte opp langs bekker eller slipper seg ut av sitt opprinnelige vann ved høy vannføring. Finner den en putt eller kulp med god mattilgang, skjul, gjennomstrømmende vann og en dybde så det ikke bunnfryser om vinteren, kan den ha funnet et nytt permanent hjem. Ser du så en utvidet blå prikk eller flekk langs den blå linjen på kartet, indikerer det en kulp, putt eller tjern du bør merke deg. Det trenger ikke å være store bekken for at en ørret legger av sted på oppdagelsesferd om vannføringen er god nok.

Mange tjern og putter som virker ideelle, er imidlertid ofte for sure. Særlig myrtjern og myrputter uten tilstrekkelig vanngjennomstrømning kan være sårbare. Dette forholdet kan du delvis kunne forutse på et detaljert kart. Høydekurvene vil illustrere vanntilstrømningen ved at jo tettere høydekurvene er plassert og jo nærmere vannet de er, jo brattere er det. Følgelig vil det være større vanntilstrømning inneholdende livgivende og oksygenrikt vann. I tillegg vil bratte omgivelser indikere skrenter eller stup som består av stein og/eller fjell. Stein og fjell, avhengig av type, inneholder igjen ulike mineraler, også kalk, som kan begrense surheten i et tjern, nok til at den kan bli levelig for noen prikkete beboere.

Et annet forhold man bør ha i bakhodet er at mange dokumenterte ørretvann er avhengig av kultivering gjennom ørretutsettinger for å kunne ha en levedyktig bestand. Men blant ildsjelene som frakter settefisken ut har flere en drøm om et hemmelig ørretvann, og har fått til det ved å ha holdt noen ørretindivider tilbake i posen de har blitt fraktet inn i og som har blitt satt ut i bortgjemte tjern der fiskene får være i fred. Det å få en oversikt over utsettinger i aktuelt område, for så å besøke navnløse tjern og putter i nærheten, kan være det som skal til.

Et annet kultiveringstiltak er kalking av vann som i utgangspunktet er for sure til at ørret skal kunne overleve. Et kalket vann vil også kulper, putter og tjern lenger ned i vassdraget kunne nyte godt av, og følgelig gi god nok vannkvalitet til at ørret kan overleve. Altså vil det være lurt å utforske putter og tjern nedstrøms et kalket vann.

Etter en kvelds intenst detektivarbeid mente jeg at området var såpass kartlagt at jeg kunne finne en dato for å ta turen. Nå var det bare å vente på sommer og åpent vann.

Nesten 6 måneder senere står jeg ved Stjernevatna. Jeg har utsikt rett inn til Svenskegrensen som går ved de markante fjelltoppene rett foran meg.

Spenningen er stor der jeg legger ut det første kastet. Men både det kastet og ørten andre kast forblir resultatløse, og tvilen kommer sigende. Den nagende tvilen om at det ikke er fisk her allikevel. Jeg fisker meg bortetter langs breddene, og da jeg er innerst inne i vannet, og så langt øst og mot Sverige jeg kommer, ser jeg endelig et vak. For en deilig og befriende følelse.

Her er vannet grunnere, og vinden får ikke så godt tak. Det gir forhold for insektklekkinger, noe en sulten ørret vet å sette pris på. Jeg bytter derfor ut sluken med en markagnet krok, og snart raser sene ut fra snellespolen forårsaket av en ørret som snappet marktuggen rett utenfor et sivbelte.

Ørreten håves og det er nydelig fisk som har havnet på land, rundt trekvart kilo. Den får snart følge av flere søsken i samme størrelse. Det er en herlig følelse å nå kunne høste av den innsatsen jeg la ned foran PC-en den kalde og mørke januarkvelden måneder i forveien.

Neste dag setter jeg kursen mot den lille og potensielle ørretperlen jeg hadde sett meg ut på kartet, og som jeg hadde trua på.

Det var en merkelig følelse og endelig stå og skue ut over vannet, og faktisk se at bildet jeg skapte i mitt eget hode da jeg surfet rundt på nettet faktisk stemte ganske godt overens med den virkeligheten jeg nå skuet utover.

Jeg blir raskt revet ut av sentimentale tanker av et realt vak på høyre side av vannet som forårsaker digre vannringer. Nå er det ørretjakt på gang.

Nede ved vannkanten gir et nytt, men mye mindre vak nær en stor stein på østsiden optimisme. En grell rødfarget sluk hektes innpå slukhempen og kastes i retning  vaket, og blir deretter pilket innover. Noen meter ute er det en undervannsskrent, noe jeg fant ut og hadde memorert fra flyfoto funksjonen på Finn.no. I det sluken nærmer seg dette området er det plutselig bråstopp. Bunnapp er første tanke, men så begynner snellebremsen å akselerere nesten skummelt raskt, og jeg skjønner at dette er en fisk av solid kaliber. Fisken drar ned mot dypet og nekter å være med opp, og det blir en lang tautrekking der sene trekkes inn for så å dras rett ut igjen.

Det tar sin tid, men etter en lang herlig og nervøs fight nærmer fisken seg land og kan endelig trekkes inn over håvkanten og løftes opp. Og for en ørret! Fisken veide nesten 2,7 kilo og var i svært godt hold og hadde en fantastisk fargekoloritt. Jeg hadde funnet og fått det jeg hadde drømt om flere måneder tidligere.

Mentalt utladet, men svært så fornøyd ble det lite fisking resten av denne dagen.

Etter endt uke med flere spennende fiskeopplevelser og ytterligere ørreter på land, var det bare å konstatere at jeg hadde truffet blink med både område, tidspunkt, vær og fiskeredskap. Alt takket være gode forberedelser som startet med en kald vinterkveld foran PC-en.

Søketips:

• Ha interaktive kart som finnes på for eksempel Finn.no og Gulesider.no som et utgangspunkt og søk via Google på vann og fjell som virker spennende.
• På interaktive kart får man god oversikt over områder med vann, bekk- og elveforbindelser, høydekurver og så videre.
• Det finnes også funksjon for flyfoto, hvor man kan få en grov oversikt over et vanns dybdeforhold, terrenget rundt, bekker og elvers beskaffenhet etc., og som kan avsløre egnetheten for ørret til å leve her, og typiske standplasser ørreten foretrekker.
• Artsdatabanken har et artsdatakart. Her kan man søke fram dokumenterte og tilgjengelige opplysninger om fiskearter i tusenvis av vann, tjern, putter og elver i Norge.
• Storfisk. Konsentrer deg om tjern og putter oppstrøms et vann som huser ørret. Vann øverst i et vassdrag har ofte de største fiskene fordi annen fisk ikke kan slippe seg ned fra vann eller bekker høyere opp.
• Besøk ulike fiskeforum. Ofte finnes detaljerte opplysninger om aktuelle fjellområder.
• Søk på nettet etter et vanns navn (for eksempel søkeordene Langvann+utsettinger). Utsettingslister eller annen informasjon om ørretutsettinger eller fiskebestander i området kan dukke opp.
• Gjør et tilsvarende søk, men bruk søkeordene Langvann+bestand. Dokumenter fra aktuelt område eller et aktuelt referansevann med bestandsundersøkelser foretatt av NINA, NIVA etc. kan dukke opp.
• Send henvendelse til lokal fiskeforening i aktuelt område for å etterspørre en oversikt over ørretutsettinger.
• Sjekk eventuelle årsberetninger som aktuell fiskeforening har lagt ut på nettet. Her finnes ofte informasjon om fiskekultivering, og da gjerne opplysninger om ørretutsettinger og eventuelle kalkete vann.
• Noen fjellområder som bør utforskes på nettet er: Skarvheimen, Hardangervidda, Reinheimen, Breheimen, Dovrefjell, Sundalsfjella, Vestheia, Tafjordfjella, Saltfjellet, Børgefjell og Sulitjelmafjella.

 Gode nettsteder å lete: www.google.no, www.finn.no (kart- og flyfotofunksjon), www.gulesider.no (kart- og flyfotofunksjon), www.artsdatabanken.no (gå inn på artskart for bestandsinformasjon), www.fjellstyrene.no (informasjon om fjellområder i Norge)

 Skitt leting og fiske!