Discofiske på isen
Opp gjennom årene har det vært mye fiskeutstyr som i reklamen har hevdet skulle revolusjonere fisket. Ofte har det framstått fantastisk effektivt i reklamen, og slettes ikke like effektivt under praktisk fiske. Men for en del sesonger siden dukket det opp en kuriositet som hevdet å være dødelig effektiv etter blant annet røye. Et nærmest blinkende discolys som erstatning eller tilbehør til det sedvanlige røyeblinkfisket. Spørsmålet er om det er hold i denne påstanden eller om reklamen nok en gang overdriver.
Bruksmåter
Bruk av lokkelys til fiske er i og for seg ikke noe nytt. Det finnes lysstaver som kan festes på sena nede ved agnet, kastebomber med plass for små lysstaver for enkelt å kunne duppfiske i mørket, jigger med integrert lys, wobblere med integrert lysdiode og selvlysende materiale på sluker, fluer og pilker. Og til havfiske brukes lysstaver i blekksprutimitasjoner foran agnet når det fiskes på dypet.
De siste sesongene har det blinkende discolyset blitt testet ut på ulike måter under røyefiske, særlig på gytevarpene rundt juletider.
På flere turer har blinklyset blitt brukt som en ren erstatning for røyeblinken, altså prinsippet med å ha en lokkende og godt synlig detalj med en senestump ned til en agnet krok. På sena lar det seg enkelt gjøre å klemme inn et lite splitthagl over og under blinklyset, slik at lyset ikke glir. Ved ikke å klemme splitthaglene for hardt til på sena, kan man enkelt justere avstanden på ”fortommen” ned til krok og agn ved å dra søkkene opp eller ned på sena. I tillegg gir splitthaglene litt ekstra tyngde om man fisker på dypere vann. På turer der solen har dukket opp utover dagen, har det vært påfallende at blinklyset fisket klart best når lyset fra omgivelsene var dårligst. Både i det gråaktige lyset om morgenen og i skumringstimen på ettermiddagen har det nappet jevnt og trutt, mens det midt på dagen i solskinn nesten ikke har vært ei røye å få. Da var det en vanlig røyeblink eller en mormyshka røya lot seg friste av. Interessant har det vært under kikkfiske og kunne registrere at da sola kom opp var ikke blinklyset like interessant for røyene lenger, og flashene lyset sendte ut var mindre voldsomme og nådde ut i mindre omkrets enn tidligere om morgenen i dårligere lys.
En annen variant kan være å fiske blinklyset i kombinasjon med en vanlig røyeblink. Også her kan man enkelt feste lyset et stykke over røyeblinken med et par splitthagl, eller man kan la lyset gli løst på sena, som dermed vil hvile oppå selve røyeblinken ved praktisk fiske. Denne metoden har vært effektiv på dager med generelt overskyet og mørkt vær. Teorien er at det er på grunn av dårligere lysforhold at fisken blir mer oppmerksom på lyset og finner det mer interessant.
Et alternativ som har dukket opp på markedet er en bastardvariant - en røyeblink med integrert blinklys. Røyeblinken har en uthullet midtre del og har spor der et blinklys kan klipses inn og settes fast. Redskapet fungerer bra under praktisk fiske, og man slipper å ha en lang remse med remedier på sena. Dermed er det mulig å få en to i en løsning.
En annen meget effektiv variant er å kombinere lyset med en mormyshka hengende under. Særlig når større røyer ikke er på humør, vil en slik kombinasjon kunne fungere. Mormyshkaens styrke er opprinnelig dens beskjedne størrelse, som ofte gjør at vintertreg fisk gidder å gape over den. Men dens lille størrelse kan også være dens svakhet ettersom den er langt mindre synlig enn en mye større røyeblink. Som et kompromiss når verken røyeblink eller mormyshka har gitt resultat, kan et blinklys med en lenger ”fortom” ned til en mormyshka fungere bra for å lokke inn røya. Under kikkfiske har røya ved flere anledninger kommet inn i synsfeltet og stått og vurdert blinklyset. Når så stikka sakte har løftet blinklyset har fisken oppdaget den mer anonyme mormyshkaen under, og fattet interesse og gapt over. Også det å feste ei flue på en liten fortom rett under lyset, og også rett over, har ved et par anledninger vært vellykket. Det har også flere ganger blitt aktivitet ved først å lokke inn røya med blinklyset, for så å gjøre et raskt redskapsbytte til en mormyshka eller røyeblink med en annen pilkestikke man har liggende klar. Ofte har det umiddelbart gitt hektisk trafikk rundt den nye redskapen, og fisk på isen.
Lysets innvirkning på bittet
Tendensen er at lyset enten lokker og fisker meget bra, eller faktisk kan skremme fisk fra å gå helt nær, inkludert å ta agnet under. Sistnevnte gjelder særlig under dager da røya på annet redskap napper forsiktig og er svært skeptisk til alt som presenteres foran snuten dens. Det er derfor viktig å regulere lysets avstand ned til agn eller redskap ut fra røyas humør, eller rett og slett droppe lyset under slike forhold. Andre forhold som innvirker på lokkeeffekten ser ut til å være dybden blinklyset fiskes på, om det er blank eller snødekt is og tidspunkt på døgnet. Erfaringene er at den fisker godt på dypt vann med lite lys uavhengig av tidspunkt på dagen, trolig grunnet dårligere lysforhold, mens den på grunnere vann, og særlig på blank is, er mindre effektiv midt på dagen og med generelt godt lys under isen. Da vil en vanlig røyeblink kunne fiske bedre enn blinklyset. Morgen og kveld, og under generelt dårlige lysforhold, gjerne på snødekt is, fisker den imidlertid også ofte godt på grunt vann.
Heftig kikkfiske
På flere røyevarp er det såpass dypt at kikkfiske er vanskelig eller umulig, litt etter lysforholdene som dominerer, og istykkelsen. Det kan det nå bli en forandring på. En stor fordel med blinklyset er at man kan kikkfiske på større dyp ettersom lyset med jevnlige flash lyser opp omgivelsene, og også viser hvordan bunnforholdene ser ut. Ikke sjelden kan man i taktfaste glimt også se fisken. Det gir en ny dimensjon til det å kikkfiske etter røye, som for mange er den mest spennende måten å fiske røye på. Med blinklyset kan man således også ha et spennende kikkfiske om man ikke ser bunnen eller eventuell fisk. Napp registreres ved at lyset dras til siden og ofte forsvinner ut av synsfeltet. Med en ikke altfor lang ”fortom” blir også agnet lyst opp av blinkens lys, og det kan forenkle det å se når en fisk tar agnet. I tillegg vil agnet, eksempelvis maggot, kunne fremstå som både, rød, oransje, grønn og blå avhengig av lyset man benytter seg av.
Tips
Blinklyset er noe utsatt i temperaturer under ca. 5 minusgrader. Ved skifte av hull, eller når lyset er oppe i kulda når eventuell fisk krokes av, kan vannet på lyset fryse til og forhindre kontakt mellom metallpinnene på den butte enden av lyset, den delen som gir strøm til batteriet i lyset. Ta da og hold pinnene mellom tommel og pekefinger noen sekunder for å smelte isen, eller ”lad” opp pinnene ved eventuelt å gni dem mot stammen på isboret. Lyset begynner å blinke når isen har smeltet. Eventuelt vil isen smelte etter en stund nede i vannet, og lyset starter å blinke igjen. Et tips kan være på forhånd å klemme metallpinnene litt mot hverandre med en nebbtang for å skape mer kontakt. Det er også viktig å slippe lyset kontrollert ned i vannet slik at fortommen ikke henger seg opp rundt lyset. Ta regelmessige kikk ned i hullet for å forvisse deg om at alt fungerer som det skal.
Blinkfakta
Blinklyset fungerer ved at to integrerte stålpinner i bakkant av lyset begynner å blinke når blinklyset kommer i kontakt med vann, og stopper når lyset tas opp av vannet. Redskapen er vanntett og det er ikke mulig å bytte batteri, men har en estimert levetid på ca. 100 timer. Lyset er enkelt å montere på sena. To korte ”hylser” løper langs utsiden av selve lyset. Her kan sena enkelt trekkes gjennom og dermed bli et integrert påheng til selve sena. Lyset er i utgangspunktet hvitt, men omsluttet av hardplast i ulike farger får flashene god fargegjengivelse i vannet. Lyset er i type neonkategori og er å få i fargene grønn, rød, oransje, blå og hvit. Alle farger har fanget røye, men rød, oransje og grønn har gitt mest fisk. Redskapet blinker med et par sekunders mellomrom i taktfaste glimt, veier 6 gram, er 5 cm lang og har form og størrelse lik en noe overvektig riflekule. Lyset har beskjedne utslag i vannet sammenlignet med en røyeblink, en naturlig konsekvens av sylinderutformingen, men til gjengjeld er ikke det like viktig ettersom lokkeeffekten er mye større med det blinkende innslaget.
Bruk av lys
Lenge nar det tvil om det har vært lov å bruke blinkende lys under for eksempel fiske etter røye. Enkelte kritiske røster har hevdet at slikt blinkende lys må være ulovlig å bruke. I § 37 i Lov om Laksefisk og innlandsfiske står det under punkt 7 at kunstig lys er forbudt, unntak for åle- og krepsefangst. I slutten av 2012 forelå imidlertid klart svar fra Direktoratet for Naturforvaltning at slike lys er tillatt. Den gamle paragrafen i lakse- og innlandsfiskeloven er myntet på lysing etter fisk i mørket og er ikke ment å ramme denne type lys. Loven kan virke uklar og DN vil presisere hvordan man tolker bestemmelsen, og da vil det framgå at denne typen lokkelys er tillatt.