Bli en smygfisker

Mark er tradisjonelt agn som brukes til å meite etter blant annet ørret. Men det er fullt mulig å fiske marken mer utradisjonelt og samtidig øke fangstprosenten betydelig. Bli en smygfisker og fisk marken freestyle!

Etter mange forserte høydemeter var jeg framme ved et lite tjern i villmarka. En mild bris strøk vannflaten, men bare såpass at det vaket jevnt nær breddene. Jeg betraktet vakene. Her gjaldt det å se seg ut den rette fisken. Den ene som vaket nær en myrtorv på andre siden virket diger. Vakene ga real gjenklang og måtte komme fra en fisk med solid kroppsmasse. Utfordringen var et tett villnis av busker og trær rundt der den holdt til, men jeg måtte gjøre et forsøk. I posisjon i en halvmeters glippe mellom busker og trær burde det være mulig å kunne vippe marktugga ut. Utålmodig ventet jeg på at min utpekte motstander skulle avsløre seg igjen, men nå var det blankt vann. Det er jo en grunn til at de store har blitt store, og muligens var det jeg som hadde blitt utmanøvrert. Men så brått var den der igjen, nå med et mer forsiktig vak et par meter lenger bortenfor. Marktugga traff i sentrum av vakringene, og nå tok det ikke mange sekundene før sene ble dratt ut fra snellespolen. Etter noen sekunder gjorde jeg tilslag. Tunge rykk og drag forplantet seg gjennom sene og stang og videre langt opp i skulderleddet, der både snellebrems og en nervøs fisker fikk kjørt seg. Dette måtte være fin fisk, og da den brøt vannflaten i et par reale plask, kunne jeg fastslå at en sværing var på.

Noen minutter senere betrakter jeg en herlig ørret godt over den magiske kilosgrensen. Et smygfiske kloss inntil land hadde igjen båret frukter.

Nærkontaktfiske på sitt mest spennende.

Aktivt og målrettet

Markfiske defineres gjerne som et fiske med en dupp, et søkke og en markagnet krok, og kan være svært effektiv under gode forhold. Men skal man overliste en ørret når den er inaktiv, sky og lettskremt, eller opphengt i kun en type mat, bør marken fiskes freestyle gjennom et såkalt geriljafiske. Metoden går ut på aktivt å oppsøke vakende ørreter nært land, komme seg usett i kasteposisjon nær vaket og deretter targetkaste en liten markagnet krok i sentrum av vaket. Fordelen er at det ikke blir støy og uro rundt en var og skyggeredd fisk. Marken blir presentert naturlig der den sakte daler mot bunnen, og spenningen med å snike seg så nær fisken som overhodet mulig er helt rå.

Geriljafiske er enkelt, kjempespennende og veldig effektivt.

Smygfiske med mark har fordeler og egenskaper som verken sluker, spinnere, jigger eller fluer klarer å oppdrive, nemlig et lite levende agn presentert på en svært naturlig måte. Her gjelder det altså å fiske lett, og innen markfiske betyr det å utelate både dupp og søkke. Kastelengden vil bli kortere, men kan kompenseres noe med tynnere sene og grunnere senespole, som gir mindre friksjon under kasting. I tillegg bør man bruke tid på å komme nær fisken, som gjør at man slipper å kaste særlig langt. Til slikt ultralett fiske bør også kroken tilpasses ved å gå ned et par størrelser fra duppfiske. Marken bør være av den lille, men livlige sorten. Her har små løvmark en fordel. Ved å træ et par, tre stykker på kroken beholder man det lille preget, og har samtidig et svært livlig agn.

Forholdsvis små mark er å anbefale til dette fiske.

Vakfiske

Smygfiske er effektivt under de fleste forhold sesongen gjennom. Mest spennende er det å fiske på vak. I kasteposisjon vipper man den lille marktugga ut mot sentrum av vaket. La haspelbøylen stå oppe mens marken sakte synker. Ofte er det alt som skal til for at den vakende fisken oppdager godbiten og snapper den. Er det ingen reaksjon bør neste steg være å løfte stangtuppen opp i været, for så å senke den. På den måten løftes marken opp fra bunnen før den igjen synker. Fungerer ikke det bør marken sveives sakte innover. Hev samtidig gjerne stangtuppen sakte slik at marken stiger mot overflaten. Slå deretter opp bøylen på snella og la agnet på nytt synke mot bunnen. Slik avfiskes kastet.

Typisk at storfisken vaker der det er mest vrient å komme til.

Blindfiske

Ikke alltid er det vak å se. Da kan det være effektivt å blindfiske marken, altså å kaste marken på steder i vannet man antar det kan stå fisk. Blindfiske er ofte svært effektiv i myrtjern. Her gjelder det å stå et par, tre meter fra vannkanten og deretter vippe marken en meter eller to utenfor myrkanten, for så å la den synke. Ofte er det ved bunnen ørreten nå har tilhold, så det er her fisket bør konsentreres.

Med forsiktig tilnærming er det ofte mulig å se fisken du jakter på i vannet.

Oftere enn ved vakfiske bør marken sveives ekstremt sakte med lav stangføring, slik at marken holder dybde. Ha mange stopp i innsveivingen for full utnyttelse av de sprellende og livlige bevegelsene marken foretar i synkemodus.

Dette er et aktivt fiske som fordrer full konsentrasjon.

Ørret står gjerne klint inntil myrtorver, eller under dem, så det gjelder å friste den såpass at den kommer ut og snapper agnet. Strategien bør være å avfiske mye vann uten å forflytte seg særlig, for å unngå bråk og vibrasjoner ut i vannet. Ved å komme seg ut på en torvtunge og holde lav positur, får man avfisket et vidt område i vifteform der ørret ganske sikkert har tilhold.

Veldig ofte står fin fisk klint inntil myrtorver og myrtunger.

Blindfiske kan også fungere godt i områder med mye vegetasjon langs vannkanten. Her finnes typiske standplasser for ørret langs bunnen. Utfordringen kan være at marken forsvinner ned blant kvister, løv og annet grums. Siden det ofte er dårlig med kasteplasser i slike omgivelser bør man være noe mer tålmodig før man forflytter seg videre. Tålmodighet tilsier at marken må få noe mer tid i vannet, og da kan det være smart å la den ligge i ro i perioder.

Et ideelt biotop for fisk, men det krever tilpassing å fiske på slike vriene steder .

Nappvarsling

Et napp kan variere, men med et trent øye og god fingerfølelse kan alle registreres gjennom sena. Mest vanlig er at sena ikke slutter å synke, men at den dras av snellespolen med jevn fart. Vent noen sekunder før bøylen slås ned og tilslaget settes. Andre ganger merkes en kraftig akselrasjon av sene som dras ut. Samme prosedyre gjelder her. Sena kan også stoppe å synke. Da er det lett å tro at marken har nådd bunnen, men ofte kan det være en ørret frempå. En ørret som aner fred og ingen fare, vil rolig kunne svømme frem og sjekke hva det er som daler mot bunnen. Finner den marken fristende nok, gaper den over, for så å stå stille mens godbiten fortæres. Enkelte ganger går dette veldig raskt før den igjen beveger seg og drar ut sene, mens den andre ganger kan stå i ro svært lenge. I begge tilfeller bør man gjøre et kontant drag i stanga for å kroke eventuell fisk. Andre ganger kan sena virke stram, men så begynne å krølle seg, eller liksom bli løftet litt opp i vannet. Det kan være et resultat av at fisken har beveget seg høyere i vannet. Men ørret kan også plukke opp en mark som akkurat har landet på bunnen. Et slikt bitt kan være vanskelig å registrere, men er man fokusert er det gjerne mulig å registrere noen små bevringer i sena og på vannflaten, og i noen tilfeller at noen få centimeter sene dras ut før alt stopper opp. Her kan man i enkelte tilfeller ved å holde pekefingeren forsiktig under sena, fysisk registrere ørsmå bevringer fra ørretens små bevegelser.

Hold en forsiktig finger under sena for å merke minste antydning til napp.

Et typisk bitt ved sakte innsveiving er at man kjenner et lite lugg i sena. Det er lett å overse et slikt lite napp og ta det for hekting i bunnvegetasjon eller lignende. Det er også lett å bli overivrig og gjøre et momentant tilslag. Stort sett ender det uten kroket fisk. Etter et lite lugg bør man i stedet umiddelbart stoppe å sveive. Deretter slår man hurtig opp bøylen på snella. Da ser man raskt om sene dras ut, noe som indikerer fisk. Alternativt vil stoppet medføre at marken begynner å synke, og en ørret som forsiktig nappet i den tror byttet er uskadeliggjort og kan enkelt plukke det opp. Ofte kan det ta et par, tre sekunder, så begynner sene å dras av spolen. Uansett type bitt, bør man være litt tålmodig og gi ørreten noe tid før tilslag. Skal fisken settes ut igjen, bør imidlertid tilslaget være av den raske sorten.

Adrenalinkick og fullaction spenning.

Utstyr

Utstyret bør være lett på grunn av lett agn, kort avstand til fisk og for å gi respektable kast med nesten vektløst agn. En haspelstang fra 4 til 10 fot, avhengig av omgivelsene rundt vannet, anbefales. Tett vegetasjon fordrer kort stang for å få plass til å legge ut kast. Snella bør være i 500-1500 klassen og ha påhasplet monosene fra 0,14-0,18mm, slik at sena nesten uten friksjon renner av spolen. Ei multisene vil være for stiv og krøllete. Kroken bør være mindre og lettere i godset enn til vanlig duppfiske. Det gjelder å lokke ofte kresen ørret, og da er ofte små godbiter resepten. En Aberdeen krok i størrelse 8-14 er et godt valg. Polaroide fiskebriller bryter speilrefleksen på vannflaten og gir godt innsyn ned i vannet, noe som gir mer kontroll over ørretens adferd og gjør tilnærming og praktisk fiske enklere. I tillegg bør en langskaftet håv inngå i utrustningen, for å kunne nå ut og håve fisk på vriene steder.

Lett og tilpasset utstyr må til.

Tilnærming

• Se deg ut vakende ørret nært land, eller steder du mener kan huse fisk
• Bruk tid på å finne en egnet kasteplass og landingsplass for eventuell fisk
• All fremferd bør foregå i sakte bevegelser
• Trå forsiktig for ikke å skape bevringer ut i vannet
• Trå ikke på trær, busker eller lignende som er i kontakt med vannflaten
• Vær obs på at skyggen din ikke beveger seg utover vannflaten
• Hold lav positur for ikke å bli oppdaget
• Hold alltid et par, tre meter avstand til vannkanten
• Ser du fisk så forsøk å nærme deg den bakfra
• Er man to, kan man samarbeide i så vel spotting av fisk som å geleide hverandre til rett plass

Lav positur og forsiktig fremferd må til.

Ultralette tips

• Kle deg i omgivelsenes farger for å unngå å bli oppdaget.
• Tren på ulike typer kast, tett bevokste bredder og ulike stillinger gir begrensede kastemuligheter
• Dette er nærkontaktfiske og krever riktig tilpasset snellebrems
• Løvmark finner du i ferske komposthauger, i fuktige løvhauger og i barkfyllinger.
• Træ marken på kroken slik at det blir flere buktende ender som skaper liv og bevegelse.

Det gjelder å beherske ulike kasteteknikker.

Bekker, elver og os

Fiskemetoden fungerer også utmerket i bekker, elver og strømførende inn- og utos. Krok og mark festes som vanlig. Deretter kastes agnet ut i strømmen mens haspelbøylen får stå åpen. Strømmen vil ta tak i marken, og siden sena får rase fritt av spolen fraktes marken av gårde nedover bekken, elva eller ut i eller ut av vannet. Hold en forsiktig finger under sena, og hvis man merker at sena trekker raskere enn strømmen skulle tilsi, eller at marken stopper opp, gjør man tilslag.

Suksess! Prøv du også...

Se også vårt knalltilbud på vår ferdigkomponerte smygfiskepakke: https://www.fishking.no/produkt/fishking-smygfiskepakken-ultralett-fiske/