Romeriksåsene - der storfisken vaker

På Romeriksåsene kan du ha full klaff og minnerike ørretopplevelser i godt over 100 vann og tjern. Her finnes store skogsområder med blinkende fiskevann hvor flott ørret lever.

Etter en snau time på syklene og en halv times klatring oppover åssiden var vi framme ved vannet vi på en tidligere tur hadde gjort storeslem. Spørsmålet var om fangsten på den turen kun var en heldig engangsforeteelse der alle ørretbittets faktorer slo inn samtidig, eller om vannet kunne klassifiseres som et generelt storfiskvann. Den tidligere skyfrie himmelen var nå tettet igjen av digre og oppblåste gråværsskyer, og vinden tiltok stadig. Over tjernet blåste en fin bris, og det var bare å trekke opp til vika i enden av vannet der vinden kom inn.

Inne i vika er det en liten knekk, akkurat stor nok til at vinden ikke fikk så godt tak, men med akkurat nok strøm til at vinddrevne insekter fikk sin endestasjon her. Det var her vi hadde opplevd det gode fisket sist, og nå virket det som om nye ørretindivider av den eldre garde hadde overtatt standplassene, for vakene de forårsaket ga liten tvil om at dette var voksen fisk.

De to første fiskene vi prøvde oss på ble enten skremt eller så ville de ikke ta marktuggene vi presenterte. Den tredje derimot …

Gjentatte vak et par meter utenfor en myrtorv avslørte standplassen til en hissig vakende fisk. Henning kom seg i posisjon på myrtorva, og da ørreten vaket på nytt var han klar og fikk vippet marktugga i sentrum av vaket. Vanligvis får marken tid til å synke litt før fisken tar den dalende fristelsen, men her var det stikk motsatt. Omtrent umiddelbart da agnet tok vannflaten skjøt fisken opp av vannet, dro med seg marktugga i svevet, landet med et beverplask og satte av sted utover i vannet. Perpleks og nesten i sjokk fikk kompisen justert bremsen og gjort et slags tilslag.

Det ble en solid og jevn fight, men etter minutters drakamp kunne fisken takseres inn i håven og opp på land. Og for en ørret det var. Velfødd og nær kiloen tung. En slik fisk som ga oss beviset på at dette var et vann som jevnlig leverte fisker i øverste divisjon. Et slikt vann som umiddelbart kom inn på favorittlista og som nå får et obligatorisk besøk eller to i løpet av sesongen.

Nok en sværing i håven.

Romeriksåsene

Som navnet tilsier består Romeriksåsene av et sammenhengende sett med skogkledde åser. Disse stiger jevnt fra Gjerdrumsmarka og Nittedal i sør og mot Hadelandsåsene og Nannestadåsene i nord og nordøst. Området karakteriseres av mange små vann, tjern og mellomstore innsjøer med beliggenhet fra snaue 200 til drøye 600 meter over havet.

Nok av fiskevann.

Helt i nord og nordvest har Lunner Almening flere vann med ørret og abbor, og også enkelte med røye og/eller sik. Blant annet kan Korsvatnet, Store Skotjernet, Store Snellingen, Vesle Snellingen, Langpiperen og Langvatnet anbefales. Særlig Store Skotjernet, Store Snellingen og Langpiperen har fine ørretbestander der det er mulig å bryte kilosgrensen. Langpiperen og Korsvannet har i tillegg sik, mens Store Snellingen har en forholdsvis stor røyebestand. I Store Snellingen og Korsvann er det i tillegg tillatt med bellyboat. I Sølvtjernet kan man omtrent fiske fra bilvinduet, og tjernet er tilrettelagt for funksjonshemmede med fiskebrygge. Det finnes mye ørret opp mot 250 gram, og enkelte rundt en halv kilo.

Romeriksåsens Fiskeadministrasjon

Området som dekkes av Romeriksåsens Fiskeadministrasjon (RFA) er delt inn i ulike soner. Sone Nannestad dekker den midtre nordlige delen av åspartiet. Råbjørn og Bjertnessjøen er de største og mest kjente vannene i området, men de fiskemessige beste vannene er mindre og befinner seg sentralt og langt nord. Det er et titalls fiskevann innenfor sonen, og det er stort sett varierende bestander av ørret og abbor som finnes. Råbjørn er et forholdsvis stort vann med mange spennende øyer, odder og viker, og er et av få vann hvor det lever gjedde, i tillegg til abbor og ørret. Ørreten oppholder seg gjerne på dypere vann der gjedda ikke liker seg så godt, men om kvelden kommer gjerne større ørret nærmere land for å jakte mat. Båtfiske er tillatt i vannet. Også Prestkona, Breidsortungen, Smalsortungen, Fagertjern, Tollevstjern, Herretjerna, Kuletjerna, Dalstjern, Grimstjern og Bjertnessjøen er flotte fiskevann som fortjener et besøk. Bellyboat/flytering kan brukes i Tollevstjern, Dalstjern og Grimstjern.

Dalstjern huser flott ørret.

Nittedals sone dekker det vestlige området, det som gjerne kalles Aasmarka, fra Aas gård i sør og opp til Råsjøen i nord. Det er drevet et utstrakt kultiveringsarbeid, og det er nå mange vann og tjern med ørret av utmerket størrelse og kvalitet. Råsjøen ligger lengst nord i området og er både det største, dypeste og kanskje mest kjente vannet. I vannet svømmer ørret, abbor og røye. Ørreten kan bli diger, og det finnes individer på flere kilo. Mer vanlig er ørret fra et par hekto og opp mot trekvart kilo. Andre anbefalte vann og tjern i sonen er Kløyvningstjern, Tvekjellene, Elsjøane, Bakkholtjerna, Vrangen, Buvann, Damsortungen, Steinsortungen, Kolsjøen, Kroktjernet og Hakkimtjernet. I tillegg er Malarputten, Sølvtjernet og Grønnputten reservert for fluefiske i sommersesongen, og kan gi et spennende fiske etter vakende ørret av pen størrelse.

Bakkholtjerna kan overraske.

Holter og Gjerdrum

Holter Almenning ligger sør i Nannestad kommune og har et areal på ca. 30000 dekar. I sonen finnes flere meget gode fiskevann der det er mulig å komme i kontakt med kilosørret. Særlig nord i området med Storøyungen og Djupøyungen som kanskje de viktigste spydspissene ligger flere gode ørretvann. Ørretene i nevnte Øyungene er gjerne av god kvalitet og størrelse, der fisk mellom fem og sju hekto er vanlig, men også ørret på flere kilo svømmer ute i dypet. Båtfiske er tillatt, og det å dorge rundt med kano kan være effektivt under lange forsommernetter. Ellers kan en flytering være en fin farkost for å komme seg litt utpå om fisken vaker langt ute. Utover i juni er det blant annet fine vulgatasverminger i Storøyungen. Andre vann og tjern man bør forsøke å fukte sena er Engelstadtjernet, Helletjernet, Vardåstjernet, Store og Lille Skjellbreia, Tjerntjernet, Vestre og Østre Buvann, samt Smalgjermenningen.

Vestre Buvann huser stor ørret.

Gjerdrum Almening er en statsallmenning med et opprettet fjellstyre, og omfatter 31600 dekar. Sonen har et godt knippe spennende fiskevann der det hvert år tas fisk opp mot og over kiloen. Flere vann ligger enkelt tilgjengelig, men det finnes også mer avsidesliggende vann og tjern. Kirkebygjermenningenligger helt nordvest i sonen og er en sørlig forlengelse av Smalgjermenningen. Vannet er langt og smalt, men har flere interessante viker og odder der det er fint å fiske. Også Gjerdrumsgjermenningen rett vest for Kirkebygjermenningen er et meget godt ørretvann med mye ørret over en halv kilo. Vannet er ofte i støtet i slutten av mai og et par uker framover. Også Buvann, Langvann og Nordre Ryggevatn går for å være gode fiskevann der det finnes fin ørret.

Kolsjøen er et spennende vann i Gjerdrum.

Område

Romeriksåsenes skoger strekker seg nordover på østsiden av riksvei 4 fra Slattum i sørvest og Skedsmokorset i sørøst. Området er ca. 300 km² og avgrenses av Nittedal og Hakadal i vest, Gjerdrum og Nannestad ved fylkesvei 120 i øst, området rundt Nittedal kirke i sør og dalsøkket ved E16 i nord. Allmenningene innenfor fiskekortområdene består av Lunner, Holter og Nannestad bygdeallmenninger, samt Gjerdrum statsalmening.

Fiskeområder

Lunner Almening har eget fiskekort for sine vann og tjern, mens Holter, Nannestad og Gjerdrum allmenninger har ett felles fiskekort. For sistnevnte er det Romeriksåsen Fiskeadministrasjon (RFA) som administrerer og som står for koordinering av fiskeutsettinger og kalking. Fiskekortområdet er delt inn i fire fiskesoner bestående av Nannestad, Nittedal, Holter og Gjerdrum. Det praktiske arbeidet innenfor de respektive sonene med blant annet fiskekultivering, oppsyn og fiskekortsalg utføres av henholdsvis Nannestad JFF, Nittedal og Hakadal SJFF, Holter JFF og Gjerdrum JFF. Til sammen dekkes godt over 100 vann, tjern, putter og elver av fiskekortet til RFA. De fleste vann er middels store skogsvann og myrtjern, med gode fiskemuligheter fra land. Årlig settes det ut flere tusen ørreter, i tillegg til at mange vann har selvreproduserende ørretbestander. Abbor finnes i mange vann, og i tillegg er det et knippe vann med bestander av røye og/eller sik, samt gjedde.

To over kiloen.

Innsjøer og bekker kalkes for å stabilisere vannkjemien slik at ørret og abbor kan overleve, men det finnes også enkelte mindre vann og tjern som er svært sure, og de er fisketomme.

Fisketips

• Fiskeperiode. Best fiske etter ørret fra andre halvdel av mai og fram til begynnelsen av juli, litt avhengig av vær og varme.
• Fra midten av august og ut september er det gode harvefiskeforhold i mange større vann.
• Tidlig i sesongen er det liten og stor myrdøgnflue som gjør at fin ørret kommer i vakmodus. Også andre døgnfluer, som vulgata, kan gi gode klekkinger utover i juni og lokke stor ørret opp i vannoverflaten.
• Det er mye skog i området, noe mauren setter pris på, og det er flere maursverminger, der stokkmauren ofte gir de heftigste vakene utover i juni. Maurimitasjoner bør derfor alltid ligge i flueboksen.
• Høstfiske. På klare og solrike dager kan man ha et godt fluefiske etter ørret som fråtser i fjærmygg, en og annen vårflue, samt veps.
• En spinner er effektiv på dagtid med lett krusning på vannet. Bruk lette varianter, gjerne med kobberfarget eller svart blad, og kast langs land, under trær, ved myrtorver og nedfallstrær.
• Ulike sluker bør få svømmetid. Særlig er sluker med mye svart i effektive, men også sluker med grønt, blått, samt kobber og rødt bør få plass i slukboksen.
• Ved markfiske bør man variere med dupp og mark som bunnfiskes eller fiskes på bestemte dyp, eller kun bruke søkke og mark. Smygfiske med kun krok og mark er også meget effektivt etter vakende fisk nær land, og i putter og tjern.
• Det er mulig å kjøre bil på bomveier et godt stykke innover i åsene fra ulike utgangspunkter, eventuelt at man tar sykkelen fatt. Dermed kan en kveldstur etter jobb bringe deg til nye vann langt til skogs uten at du trenger å bruke mye tid og krefter på å ta deg fram.

Kart:

Trenger du kart over beskrevet område til turen finner du det i nettbutikken vår her: Romeriksåsene 1:50 000 — fishkingnorway

Når vulgataen klekker bør du være på plass.