Møreungen kobber/gulgrønn/rød

Møreungen kobber/gulgrønn/rød.

Møreungen er en skjesluk som fisker godt i lave hastigheter. Den lille vippen foran gir Møreungen den livlige gangen som lokker fisken til hugg, og bestselgeren har mang en ørret og røye på samvittigheten.

Anbefales også til røyefiske og fiske etter abbor og harr. Møreungen er en klassiker og har fanget fisk siden 2001.

Fargekombinasjon i kobber/gulgrønn/rød er meget effektiv i grunnere skogs- og lavereliggende fjellvann, gjerne der vannspeilet gir et grønt gjenskinn fra vegetasjonen rundt. Kan også være meget effektiv når det er spredte vak rundt på vannet.

Generelt: Det finnes et mylder av sluker i ulike fasonger, farger, vekter og størrelser. Felles for alle er at ingen sluk er like effektiv under absolutt alle forhold. Dermed må du foreta et valg av hvilke sluker som fortjener plass i slukboksen. Det er hovedsakelig tre sluktyper med utallige varianter:

Sildesluk: Også kalt blysluk, har form som ei lita sild eller småfisk. Det gir en slank sluk med kompakt vekt. Du kaster meget langt med en sildesluk, og den synker raskt til bunns. En dypfisket sildesluk kan ofte gi fangst på dager da vannet ellers virker livløst. Sildeslukene kan også brukes høyt i vannet. Det er bare et spørsmål om å sveive raskt nok, og ikke sjelden tar større fisk en sildeimitasjon som raskt kommer flagrende gjennom et vakområde. Stingsilda, Jensen Pirken og Atomsilda er eksempler på sildesluker.

Skjesluk: Finnes i et utall forskjellige utforminger. Den kanskje mest kjente er Sølvkroken Spesial i assorterte farger og vektklasser. Det som kjennetegner skjesluken er dens brede og flattrykte form, som fører til en livlig og svevende gange i vannet. Fordelen med skjesluker er at de enkelt kan fiskes i alle vannlag, de har en mer livlig gange i vannet og trenger ikke så mye hjelp som sildesluken. Det blir også færre bunnapp. Krokingsegenskapene blir bedre, ettersom den kan sveives roligere inn. En del skjesluker har spesielle egenskaper, for eksempel plastsluken Lofty’s Cobra, som har brede og lette ”plastvinger”. Det gjør sluken effektiv på grunne områder der den kan fiskes med sakte innsveiving.

Hybridsluk: Er en kloning av de to nevnte. Den er laget av tykke eller tynne metallplater og er ikke blystøpt som sildeslukene, men har en mer levende og lokkende gange. Formen er slank, smal og lang, med eller uten S-bøy, og imiterer raskt svømmende småfisk. De må sveives inn raskere enn vanlige skjesluker, men saktere enn kompakte sildesluker. Enkelte hybridsluker er rette og har en rett gange i vannet, andre har en svak S-bøy og bør sveives inn langsommere. Den langstrakte formen gir god kastelengde. Ofte er bakdelen på sluken litt bredere eller tyngre enn framparten. Hybridsluker tvinner ikke sena like lett som skjesluker. Krokingsegenskapene er også gode. Møresilda, Tobis, Sølvpilen og Toby er eksempler på hybridsluker.

Størrelse og vekt: Avhenger av sted, fiskeart og fiskestørrelse. I ferskvann med mindre fisk er sluker opptil 12 gram førstevalget. I større vann og innsjøer kan gjerne tyngre sluker prøves. I sjøen er sluker fra 12 og opp mot 100 gram aktuelle. Slukstørrelsen tilpasses også forholdene (vind, strøm, bunn o.a.). Står fisken langt ut velges en sluk med vekt nok til å nå ut til fisken. Står fisken dypt velges en sluk med vekt og utforming som gjør at den kan fiske langs bunnen i hele kastets lengde. Større fisk lokkes vanligvis av større sluker. Også i urolig og grumsete vann bør en større sluk med mer refleks eller farge forsøkes. Jo mer urolig og grumsete vannet er, jo mindre sky er rovfisken.