17. mai feiring med fiskestang

Man må ikke gå i tog eller være nærmest mulig Mette Marit på 17. mai. Hva med å feire dagen der Norge er som vakrest, ute i naturen? Bruk derfor nærmarka til å feire dagen med flagg og fiskestang.

Det var 17. mai, og på noen uker var alt endret. Alt var nå avlyst. I stedet satt jeg i bilen på en parkeringsplass ved inngangen til Nordmarka. Med dagstursekken ferdig pakket syklet jeg snart av sted for å komme meg langt inn i marka. Kontrastene var store fra året før med barnetog, korpsmusikk, bunadskledde mennesker og aktiviteter på skolen. Nå var det markas stillhet, tretoppenes sus og hvite tepper med hvitveis som stod for inntrykkene. Fløyelsmyk fuglekvitter erstattet hornmusikken, og ga meg snart en indre ro der jeg sugde til meg klar vårluft på vei innover. Alt i skogen var i ferd med å våkne opp etter en lang lur under snøen.

Etter en snau time med tråkking er jeg framme ved vannet jeg har sett meg ut. Det pleier å være et godt «vårvann», der ørreten er bitevillig selv midt på dagen. Bjørka har sprunget ut og fått små grønne museører, noe som i gamle dager var et sikkert tegn på at ørreten var i bittet. Og fra mitt ståsted ser det ut som om det stemmer, for ørretene i vannet virker å være i full gang med vakingen. Slike nye og helt ferske vak er det som pirrer en våryr fisker mest.

Nå i starten av sesongen er det derimot lett å bli lurt til å tro at det er mye diger fisk kloss ved land, men som viser seg å være kvekkende frosker. Men etter å ha fått ristet av meg litt vinterrust går det greit å skille ørret fra frosk, og jeg kommer etter hvert i siget.

Jeg tar det med ro, tar inn alle inntrykk vårskogen sender ut, og sitter lent inntil ei furu og følger med på duppen ute i vannet med ett øye. Det tar ikke veldig lang tid før begge øyne fokuserer på duppen, for den er nå på vei bortover mot høyre. Her er det fisk bortpå. Et par sekunder senere er duppen i ferd med å bli dratt under, og jeg gjør tilslag. Stanga inntar umiddelbart bøyd form og kampen er i gang.

Fisken gjør god motstand, men snart kan årets første nasjonalfisk håves. Ingen sværing, men en grei steikefisk. En perfekt start på dagen.

Et par timer forsvinner kjapt, og jeg har nå fått totalt fire fine ørreter. Jeg har lyst til å forsøke et nytt vann som ligger på andre siden av åskammen. Her er snittstørrelsen på ørreten høyere, og med den gode starten har jeg god tro på at det er mulig å lure en ørret eller to i det vannet også.

Framme er det en og annen snøflekk å se. Et bevis på at vinteren nettopp har sluppet taket. Mer betryggende er det å se et og annet vak, men det mest iøynefallende ligger langs breddene. Vannoverflaten her er helt gul og dekket av pollen. Slike pollenbelagte bredder gir ørreten mye småmat å finne, og den gule overflaten gir skjul og gjør at den våger seg helt inn mot land på dagtid. Det er derfor generelt lurt å avfiske slike steder på denne tiden.

Snart duver duppen i pollenbelagt vann. Jeg tar noen få omdreininger på snella og løfter samtidig stangtuppen litt, slik at marken løftes i vannet. Det er alt som skal til, for brått kjenner jeg det liksom lugge i sena. Dette er ørret som er bortpå og napper. Jeg slår opp haspelbøylen på snella og lar fisken få dra ut sene, slik at den ikke merker motstand. Jeg teller til 10, slår ned bøylen, strammer opp og gjør tilslag, og det svarer friskt i andre enden. Dette er en større fisk, og snart kan jeg betrakte en flott ørret på godt over en halv kilo.

Jeg gjør et nytt kast ut i det gule vannet, nå med et kast langs land til venstre. Jeg gjør samme prosedyre med å sveive sakte og samtidig løfte marken litt opp fra bunnen, og da er det napp igjen. En ny flott ørret har latt seg overliste, og kan snart håves og løftes inn på land. Også denne rundt en halv kilo tung.

Og nå tar det virkelig av. Ved å forflytte meg rundt vannet og systematisk kaste langs land havner ytterligere fem nydelige ørreter på land. En fangst over all forventning, og et fiskebitt som er langt over normalen på denne tiden av døgnet.

Klokka nærmer seg 18.00, og jeg er i ferd med å sveive inn for siste gang da en vannplog kommer inn fra venstre. Jeg er sikker på at det er en av de våryre endene på andre siden som har tatt turen over og lager tydelige kjølevannstriper, men ingen and er å se. I stedet hugger det brutalt til i stanga. Helt perpleks gjør jeg et instinktivt tilslag. Det virker som om jeg er bunnfast, men bunnen beveger seg mot høyre. Jeg har fått på en real sværing. Typisk nok ender dagen med at krokfestet glipper, og at jeg står forfjamset tilbake. Slik er fisket, man får noen og mister noen. Jeg har ingen grunn til å deppe, og det er også greit å vite at det finnes slike sværinger i vannet. Til helga kommer jeg tilbake, er tanken der jeg avslutter en herlig 17. mai feiring og tar fatt på tilbaketuren.

 Fisketips

• Vann og tjern har ofte forholdsvis høy vannstand på denne tiden etter både pågående snøsmelting og regnvær, noe som gjør at flere ørreter tar turen inn langs grunt land der det ikke har vært mulig å oppholde seg under vinteren, og generelt ellers i året når det er normalt lavere vannstand. Disse fiskene kan avsløre seg gjennom bitte små vak, og bli overlistet på steder der man aldri har fått fisk tidligere.
• Oppsøk viker og bredder som er gule og dekket av pollen. Slike steder gir skjul på dagtid for ørreten, og i tillegg ligger det mye mat inne i blant dette rasket. Det å presentere en liten marktugge gjennom det gule teppet kan være meget effektivt.
• Forsøk også på grunt vann der siv og vannplanter vokser, men som nå ligger under vann. På slike steder er det nå mye mat å finne for en sulten ørret.

Markfiske

Meitemark er sett under ett agn nummer en til vårfiske. Ved duppfiske kan lette dupper med gjennomgående hull fiske godt. Træ på dupp og et søkke med hull i (1-2 gram), og la begge gli fritt på sena. Fest så kroken og træ på to sprellende mark. Mark og søkke ligger trygt under duppen i kastet. La marken synke til bunns, la den ligge litt, sveiv så sakte med stram sene til marken nesten er ved duppen, stopp innsveivingen og la den synke igjen. På denne måten avfiskes alle vannlag på en effektiv måte.

En annen effektiv metode er å frilinefiske marken, altså kun å bruke krok og mark som kastes ut. Dette kan være meget effektivt om det er vak nært land. 

Sluk og spinner

Vanntemperaturen er fremdeles lav, og det fordrer at redskapet fiskes saktere enn vanlig. Om det i tillegg ikke er vak, bør du fiske dypere. For å ha tilstrekkelig lav innsveivingshastighet kreves en sluk eller spinner med lett og svevende gange for å unngå bunnapp. Sluken bør være forholdsvis flat i formen, og fiskes sakte og rykkvis innover. Skjesluker med ”kalde” blå og grønne farger er gode alternativer, men også utgaver med sterke eller fluoriserende farger kan være det som skal til for å få fisken til å hugge.

En spinner bør ha forholdsvis rundt blad. Den går høyere i vannet ved lav hastighet. Fisker du i innos der bekken eller elva drar med jord eller leire som grumser til vannet, bør fluoriserende farger forsøkes. De synes bedre, og har i tillegg en irriterende effekt. Avfisk området ved først å kaste langs land, så innover mot midten. Varier farger, avfisk vannlagene og husk små spinnstopp.

Fluefiske

Insektlivet er nå i ferd med å våkne, og en fristende flue kan være god vårmat. Vårfiske med fluestang er gjerne nymfefiskets årstid, og en stor nymfe som trekkes rykkvis inn kan være effektiv. Den store ørretfangeren er Montana nymfa. Med sin store størrelse og gulsvarte kropp har den mange ørreter på samvittigheten. Prøv også andre nymfeimitasjoner av øyestikkere som fiskes dypt og sakte. Størrelsen er deres styrke, da en stor og lettfanget nymfe gir mer energi i forhold til mindre mettende munnfuller.

Er det vak å se bør tørrfluene tas frem. Steinfluer, mygg og fjærmygg er eksempler på attraktive godbiter på vårparten. Blant annet kan regnvær på denne tiden gi gode forhold for fjærmyggklekkinger og vakende ørreter. Slikt våt vær medfører også at fjærmygg og klekkende døgnfluer står lenge på vannet, noe som øker sjansen for at en sulten ørret både oppdager godbiten og rekker å ta den.

Carpe diem, og ha en flott feiring!